En av de største “kranglene” jeg og Thomas har gjelder etternavn. Hva slags etternavn skal vi ha når vi engang blir å definere oss som familie. Mine barn og hans barn og våre barn, hva skal de egentlig ha til etternavn? Jeg er ikke noe tilhenger av dobbelt etternavn, og våre navn passer ikke så veldig godt sammen heller.

Så vi diskuterer og klarer vi aldri å se den andres argumenter. Mine argumenter går på at jeg liker navnet mitt godt, jeg synes ikke det at en tradisjon skal bestemme hva jeg skal hete og navnet mitt er min tilhørighet. Greit at jeg flyttet nedover til østlandet, men jeg vil ikke kutte ut den største arven jeg har fra min familie ved å skifte navn. Hans argumenter går på at det er tradisjon og som en følge av tradisjonen tror han at hans søstre blir å velge bort deres etternavn, og da dør hans etternavn ut. Jeg kan føre samme taktikk, men han tror at mine brødre vil føre navnet videre. Jeg synes heller ikke det at søstrene hans blir automatisk å skifte etternavn holder mål det heller.

Så når ingen argumenter holder, prøver vi å se det på en objektiv måte. Og da bestemte vi oss for at den personen som hadde det navnet færreste har, kommer til å være våre fremtidige barns etternavn. Da vant Thomas, og jeg tapte den diskusjonen.

Men så er det der med tilhørighet, og det er virkelig ikke enkelt for meg. Jeg vet jo at det sikkert finnes hundretusener av nordmenn som ikke bor nært sin familie og slekt og trives med det. Men jeg sliter i perioder med å finne ut hvordan jeg skal takle det at jeg kun blir å være “hjemme” ved jul, nyttår, sommer og påske, og jeg må høre om min familie på sidelinjen. Det går jo egentlig greit, for jeg er vant til dette i snart 6 år, og når jeg først er hjemme oppdager jeg at Fauske har sine mangler i forhold til det JEG leter etter i en plass jeg vil bo.

Men nå som jeg taper på navnedebatten og mest trolig hvor vi skal bo (der er vi begge enige), så skulle jeg ønske jeg kunne ha med meg en bit av nordnorge hver dag. Greit, folk HØRER det vel når jeg snakker, men kanskje noe mer?

Så da jeg surfet tilfeldig rundt oppdaget jeg norgessmykke fra Cecilie Engelstad, hvor man kan plassere en zirkon på der man kommer fra.

Jeg oppdaget fort at dette var det jeg hadde lett etter, noe som kan henge rundt halsen min og fortelle om mine røtter på en fin og elegant måte. Men smykket var altfor stort, men i Desember oppdaget jeg at det var kommet i en mindre størrelse som passet fint rundt nakken min. Jeg fikk det hos Thomas i julegave og nå forlater jeg ikke leiligheten uten.

Jeg husker veldig godt de dagene Marte flyttet inn i leiligheten sammen med meg på denne tiden i fjor og jeg la veldig godt merke til at hun hadde med seg to kopper jeg hadde gitt henne i julegave noen år tilbake. Hun fortalte at det var blant hennes favorittkopper og hun brukte dem ofte. Hvor gøy er ikke det, at de julegaver som man kjøper inn til andre faktisk blir brukt? Så denne posten er til for å hedre til julegaver jeg og Thomas fikk i fjor for å vise folk at de brukes ofte, til og med noen brukes daglig.

Jeg liker veldig godt å være tante og jeg gleder meg til den alderen Aleksander nærmer seg, hvor han kommer til å lage mange flotte figurer og tegninger i barnehagen og skole, og jeg håper jeg mottar mange av de flotte tegningene. I fjor fikk vi et Værøy-kunstverk som nå henger på kjøleskapet. Her er Værøys vakre blåskjell og andre skjell limt fast, og det er godt å ha en bit av havet i nærheten nå som jeg bor på innlandet. På kjøleskapet henger også koppbrikker jeg fikk av Tante Hanne til jul og jeg synes de henger fint der. Et postkort fra San Fransisco når Thomas var der i 2008, et bilde av oss i begynnelsen av 2008, mummiillustrasjon og et vakkert hus jeg har lagd er med på å pynte opp vårt trauste hvite kjøleskap.

Den julegaven vi gledet oss mest til og som vi var mest sikre på å få, var Dolce Gusto kaffemaskin! Den lille, nette, sorte kaffemaskinen lager fantastisk sort kaffe (som er vår favoritt) og vi bruker den omtrent hver dag. Hos mine brødre fikk vi også over 100 kapsler med kaffe, så vi har nok å drikke på en stund. Vi er ikke så veldig begeistrert for de andre drikkene vi har prøvd (kaffe latte, kakao og iste), men den er fantastisk til vanlig sort kaffe.

På bildet er også en rød kopp fra Menu som jeg fikk av Marte (sikkert fordi jeg brukte hennes kopper hele tiden) og jeg elsker disse koppene. De rommer en fin kopp med kaffe for meg, og de pynter opp på en enkel måte. Jeg bruker omtrent bare dem og vurderer å samle på de ordentlig.

Igjen er det et kunstverk fra Aleksander som jeg har rammet inn og som pynter opp vårt litt ellers trauste kjøkken. Jeg synes han har en kunsterisk touch og gleder meg bare enda mer til fremtidige dorullnisser og malerier. Duken kaffemaskinen står på er det igjen tante Hanne som står bak.

Jeg innser at jeg ikke har vist så mange bilder fra leiligheten jeg bor i nå og her er omtrent hele kjøkkenet vårt. Her er en salig miks av gamle og nye julegaver, blant annet oljebeholder fra Rosendal fra mamma som jeg fikk for et par år tilbake, grytekluter fra tante Hanne som jeg fikk for to år siden og barnehagebilde fra Aleksander som henger i en oransje ramme.

Men det er også en julegave fra i fjor som gjør kjøkkenet enda mer fargerikt, nemlig en..

gul stelton-kaffekanne. Jeg har dessverre ikke fått brukt den enda, men ser lyst på fremtidige kaffebesøk og kanskje til med når sommeren kommer og servere kaffe etter middag på vår fremtidige veranda med min gule og fine kaffekanne.

Med nytraktet kaffe i min nye kaffekopp har jeg nå bevegd med til stuen (som er to meter unna kjøkkenet), og i bakgrunnen kan man glimte mine siste strikkede selbuvotter og den nyeste løperen som jeg fikk til jul fra min kjære tante Hanne.

Her ser man løperen litt mer tydelig og den har et nydelig fargespill og pynter virkelig opp vårt hvite Lack-bord fra IKEA, som jeg liker forbløffende godt. Telysestakene er Kivi fra Iittala som jeg for to år siden fra Thomas sine foreldre og de vil jeg gjerne ha flere av til fremtidige julegaver og bursdager og i alle slags farger!

Som man ser så blir julegaver mye brukt i dette hus, men samtidig får man jo julegaver som ikke kan brukes interiørmessig. Blant annet fikk jeg en god del penger og gavekort, men disse brukes jo til innkjøp, og klær bruker jeg også mye av. Jeg setter pris på alle julegaver jeg får og kan kanskje komme med noen tips til fremtidige gaveinnkjøpere her på nettstedet mitt.

Jeg setter pris på kvalitet foran kvantitet. Heller en-to fine kopper fra Menu, istedenfor 6 ordinære fra IKEA. Kivi-lysestaker blir jeg også glade hvis jeg bare får en, enn to fra nille. Bruksgaver setter jeg også stor pris på, alt fra vin til såpe til body lotion til kaffe og servietter.

Jeg har ofte hørt at jeg virker mye yngre enn det jeg egentlig er. På byggmakker trodde de fleste jeg var 3-4 år yngre enn min egentlig alder og alle var overrasket over at jeg straks var ferdig utdannet sivilingeniør. Jeg har egentlig aldri fått noe godt svar på hvorfor jeg virker yngre, men jeg er kanskje litt vel flink til å kle meg i litt knalle farger og garnlageret og klærne mine består MYE i plagg som matcher dårlig med hverandre. Har mye turkis, gult, rosa og grønt i gensere og cardigans og med min rosa boblejakke kler jeg meg kanskje ikke akkurat som en dame..

Så denne luen ble jo heller ingen unntak og den er strikket i tre ganske knalle farger fra Mor Aase Superwash som selges på Rema. Men eneste remabutikken jeg vet om som selger garnet er på Fauske, så jeg får ikke kjøpt det så ofte.

Luen er kjempeenkel å strikke, eneste problemet var at oppskriften var på finsk. Så jeg har oversatt den til engelsk på ravelry.

Neste gang får jeg strikke en grå eller beige-lue, på tide å bli litt mer voksen Genseren har jeg ikke strikket, den fikk jeg i julegave av min kjære svigermor!

Jeg strikker mye mens det er vinter, og jeg begynner virkelig å få litt fart på pinnene!

Bilde
#1 ) Handlet 600 g garn fra Pickles.no som skal transformeres til et sengeteppe til Aleksander. Gleder meg til å begynne, garnet er veldig mykt og deilig. Tilbud var det også
#2 ) Jeg fikk selbuvottebok fra Thomas i julegave og har handlet inn pinner 2 mm (som å strikke med synåler), og er i full gang med selbuvottestrikk i Kemper Garn. Jeg elsker å strikke selbuvotter!
#3 ) Jeg handlet noe billig garn fra eBay (en nettbutikk fra Tyrkia), som faktisk kostet kun 100 kr for 400 g. Garnet har vært i en plastboks i over et år før jeg tok det frem og tenkte å strikke genser til nevø. Nå passet ikke strikkefastheten, så…
#4 ).. det ble en herlig genser til en baby på rundt 12-18 måneder. Nå kjenner ikke jeg noen som venter baby eller har baby som kunne tenkt seg til en knalloransje genser, så kanskje jeg sparer den til mine egne?

Den siste dagen i 2011 er her, og mange bruker disse dagene til å reflektere over det siste året. Kanskje man skal begynne å gå ned noen kilo og trene seg selv i form. Jeg er ingen unntak og har brukt den siste uken til å reflektere mye over året som har gått.

Året begynte med at Marte flyttet inn i leiligheten i Trondheim med meg og gjorde avstandsforholdet mellom meg og Thomas mye lettere. Det å bo sammen med noen man trives sammen med har mye å si for en trivelig hverdag. Jeg er ikke skapt eller vant til å bo helt alene og er en bosituasjon jeg ikke trives i. Jeg hadde et fint halvår, men å skrive master ble litt for selvstendig for min smak og er ikke noe jeg kommer til å ta fatt på igjen.

Juni kom og Thomas og jeg pakket sammen tingene våre i leiligheten og kjørte nedover til Kongsberg. Den flytteprosessen var veldig fin og jeg oppdaget med en gang hvorfor jeg er så glad i Thomas. Han ville at vi skulle kjøre klokken fem om morgenen og lot meg sove omtrent hele veien nedover og reisedagen bestod i for meg å sove. Vi kom frem til der vi bor nå og der har jeg vært siden.

Sommeren bestod i å ha fullstendig fri og nyte at jeg var ferdig utdannet sivilingeniør i Kongsberg. Jeg reiste til Kos med mamma og pappa og til Tyrkia med Marte og jeg ble ganske så brun den sommeren. Å dra på sydenferie er egentlig noe som passer meg utrolig godt, jeg liker konseptet med å tilbringe mest mulig tid utendørs om det er å sole seg, bade, gå tur eller spise på uterestaurant. Det må ikke bli lenge til neste gang

Etter noen uker hjemme på Fauske begynte jobbsøkingen for fullt. Jeg har ikke nevnt så mye om den prosessen her på nettsiden, men å søke jobb er ikke det morsomste jeg har gjort. Å leve i uvisshet om hva, hvem eller hvor man skal man skal jobbe (med) gjør meg usikker og ganske forsiktig når det kommer til å søke jobb. Samtidig som jeg vet at jeg har mye å bidra med og sitter med mye teoretisk kunnskap så mange bedrifter har bruk for, men man må finne en bedrift som er villig til å satse på en nyutdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk. Nå skal jeg på intervju og forhåpentligvis er jeg ikke lenge arbeidsledig.

Siste halvåret har derfor bestått mye av å fylle opp dagene med meningsfylte aktiviteter og jobbsøking, og der har virkelig strikkingen hjulpet meg. Jeg har strikket mye og jeg er blitt riktig så flink til å fullføre prosjekter og kose meg med min hobby, og jeg kommer til å ta med meg strikkingen videre i 2012.

Bildene her i dag er en fototur jeg og pappa tok i Fauske Sentrum i dag. Med minus 12 grader var det bare å kle på seg godt og ta litt bilder mens det var litt dagslys. Det var godt og friskt ute, og Fauske er en ganske fin by å gå rundt i. Den er ganske fin med sentrum som ligger midt i en naturperle med herlig utsikt over fjorden mens man har kjøpesenteret rett bak seg. Veien mellom Fauske og Bodø lider også samme skjebne og når jeg kommer hjem så tilbringer jeg mesteparten av turen i bilen bare på å se utover fjorden og gransker fjellene, himmelene og vannets liv i de 50 minutter turen varer og nyter det å være hjemme.

Dette innlegget ble litt hummer og kanari med litt overfladiske tanker om mitt år og hva jeg har holdt med i dag. Resten av dagen skal feires med min familie og god mat og champagne (pappa har slått på stortromma!) og jeg skal kose meg siste kvelden med raketter, strikking og nærvær av min familie. 2012 skal bli et godt år og jeg er egentlig fornøyd med hvordan livet mitt er for tiden. Jeg ser frem til å komme i min første jobb og bli bedre kjent med meg selv, Thomas og resten av Østlandet. Avslutter denne posten med et siste bilde fra Fauske og vil ønske alle sammen godt nyttår

Vi har nå snart vært på Fauske i en uke og spist mye god mat og drukket mye god drikke, akkurat som tidligere julefeiringer. Thomas feiret jul med min familie i år og han kjøpte en liten gave til oss, nemlig en tipakning med lyslykter. Konseptet er at man tenner en voksbit som er festet fast i en ballong av papir (av en ikke-lettantennede sorten), og denne voksbiten varmer opp ballongen og den skal fly opp til værs.

Vi tenkte vi skulle teste den ut i kveld nå som det var kommet mye snø og det er generelt ganske mørkt ute. Et lite lysglimt i horisonten hadde vært noe for oss og vi satte i gang. Men det oppstod fort problemer med denne lyslykten da vinden ikke var på vår side og det ble mye blafring slik at det ble smeltet hull i ballongen. Men vi har heldigvis ni igjen, og får gjøre et forsøk til i morgen med litt mindre vind, vi har allerede sjekket værmeldingen.

Jeg har reist hjem på juleferie Thomas kommer oppover på Torsdag og vi skal feire jul på Fauske med min familie i år.

Det var litt av en overgang å komme fra Østlandet og til Nord-Norge. Her er det ikke et snøfnugg å se, og det var til og med varmegrader da jeg landet. Jeg begynte fort å angre på at den eneste jakken jeg har med meg er en bergans dunjakke.
På Fauske har jeg tendenser til å sitte mye og spise mye, og det er ikke noe jeg har særlig godt av! SÅ derfor prøver jeg å gå en tur på 3-5 km hver dag slik at jeg får meg en times aktivitet. På Fauske er man jo også så heldig at man har naturen rett utenfor byen, men også det å gå i gata (sentrum) går fint på kveldene, det er ikke særlig med trafikk.

Men i dag hadde jeg lyst til å lufte kameraet litt og ta litt oversiktsbilder av Fauske mens det var mørkt. Jeg fikk derfor med meg min bror Mats og vi gikk en koselig tur der vi luftet våre tanker og beundret den friske vinterlufta.

Vi gikk mens solen gikk ned, og plutselig dukket den vakreste himmelen jeg har sett i 2011. Vi har vært veldig heldig med solnedganger i Kongsberg i høst med rosa og oransje skyer, men når hele himmelen blir RØD med lilla skyer, nei, vi fikk rett og slett hakeslepp.

Da den magiske ildhimmelen forsvant gikk vi videre litt i høyden for å ta bilde av selve sentrum av Fauske.

Det som er spesielt med Fauske er at man må kjøre gjennom byen for å komme seg nordover og vestover, som gjør at det er en god del trafikk gjennom byen. Det betyr også at veldig mange folk fra resten av Norge vet om Fauske og har kjørt forbi og gjennom min lille by. Ingen har noe særlig godt inntrykk av byen, annet enn at Fauske har fine omgivelser med fjord og fjell og mye uberørt natur.

Det er godt å være hjemme og jeg tror julen 2011 blir like fine som alle de andre julene jeg har feiret med min familie. Det er jo også en super bonus å få lov å feire med kjæresten, alle de jeg er mest glad i under samme tak på julaften (minus min søster og hennes familie selvsagt).

Det som er veldig morsomt og interessant med å få en ny hobby er at det er fryktelig mange termer og definisjoner innenfor hver hobby. Strikking og hekling er ikke noen unntak, og et man møter tidlig er UFO. Så hva i all verden er en UFO? Jo, det stammer fra engelsk og er en forkortelse for UnFinished Objects, som egentlig igjen stammer fra Finished Objects. På godt norsk kalles det UFerdige Objekter.

Det er med andre ord et uttrykk på ting man ikke får gjort ferdig. Men så har man et annet uttrykk som sier noe av det samme, nemlig WIP som igjen er engelsk og betyr Work In Progress, som da også er et uferdig objekt, men som du arbeider på.

Poenget med UFOer mot WIP er at UFO er noe man har lagt fra seg for en god stund. Når du strikker kanskje bare en vott eller en sokk og lar den ligge partnersløs i en uke, en måned og kanskje til med et halvt år før du igjen tenker på den partnersløse votten. Eller kanskje du har en genser du begynte med godt mot, men som nå bare ligger og slenger i nedstappet i en pose for seg selv, da har du en klassisk UFO.

Den første UFOen jeg fikk var et heklet putetrekk jeg begynte med i november i 2010. Jeg hadde ideen, fargene og motivasjonen klar for et lite prosjekt som skulle ende opp i et putetrekk. Jeg lagde ni ruter og skulle måle opp mot puten. Neida, ni ruter ble alt for lite, og jeg gikk da i gang med å lage 16 ruter. Men da 16 ruter HELLER ikke var nok ble jeg forbannet. Samtidig ville ikke putetrekket ligge noe særlig fint, det ble bare bulkete og fargene ble feil og motivasjonen forsvant over natten.

Det er ofte disse tingene som fører til at man ikke gidder å arbeide mer med et prosjekt. Av og til blir man bare litt lei, men når man får avsmak for det man holder på med, ja, da finnes det ikke grenser for godt man gjemmer prosjektet unna.

Men så finner jeg prosjektet frem igjen og bestemmer meg for å hekle en rute eller to, kun for å få en liten fremgang. Etterhvert synes jeg det bare ble morsommere og morsommere og jeg hadde heklet alle 50 rutene fast i hverandre og putetrekket var ferdig. Nå synes jeg det pynter riktig så pent opp i stolen vår og putetrekket er fryktelig mykt og deilig. Det er heklet i Tuva, et bomulls/akrylgarn fra Europris som finnes i mange forskjellige farger.

Men det å faktisk fullføre en UFO er en herlig følelse, og jeg gleder meg til å ta fatt på neste (eller ikke!!). Den beste måten å bli kvitt UFOer er å unngå å lage dem!