Lofotbunaden er på (faktisk blitt litt for stor!) og jeg feirer 17. mai i Bodø med pappa, line og Aleksander.

Gratulerer med dagen alle sammen!

Jeg tror en av de tingene Thomas liker med meg, er uttrykkene jeg har i ansiktet. Jeg kan smile kjempelurt hvis jeg har planer om å gjøre noe ondskapsfullt, jeg kan smile lunefullt når jeg er skikkelig forbanna og jeg kan rulle med øya så langt bak at de havner i bakhodet. Han forstår veldig fort hvilket sinnstemning jeg er i ved å rett og slett se meg i ansiktet. Dårlig pokerfjes, for å si det sånn.

Et smil jeg aldri hadde sett hos meg selv før jeg møtte Thomas var dette smilet som Thomas av og til klarer å fotografere. Når mine øyne snurper seg sammen og jeg smiler så bredt at ansiktet ser ut som å sprekke. Dette smilet kommer bare frem når jeg opplever en veldig lykkefølelse. Denne gangen var det moro lek med Aleksander, men det kan også komme hvis jeg er ute på byen med gode venner, tilbringer tid med familien eller innser hvor heldig jeg er med Thomas. Og en skikkelig moro vits fra Radioresepsjonen.

Men i dag, i dag har jeg smilt sånn HELE dagen for i morges fikk jeg de aller beste nyhetene jeg noensinne har fått. Voksenlivet mitt kan endelig begynne og studenttiden tilbakelegges.

Thomas, Morten, Mats og jeg tilbrang påsken på Værøy i år. Jeg hadde ikke vært der siden mormors begravelse i 2010, og jeg ville vise øya til Thomas for vi har jo snakket endel om hyttetilværelse, og i Svinevika i Sandefjord synes jeg det minner mer om et boligområde enn ett hytteområde. Så da tenkte jeg at Værøy med omtrent 700 innbyggere og så vidt mobildekning ville vise Thomas hva jeg forbant med hytteliv.

I huset på Nordland på Værøy har mamma, tante og onkel vokst opp og Mormor bodde der hele sitt voksne liv. Huset er delt i to enheter og blir nå brukt som feriehus. Onkel og tante bor i nabohuset, så de var snille og varmet opp huset til vi kom.

Jeg hhar vært mye på Værøy i min oppvekst, med slekt og familie. Jeg pleide å være der i 2-3 uker hver sommer hvert år og jeg husket både som veldig koselig og veldig kjedelig på samme tid. Det var utrolig gøy å være med på radiobingo, leke i fjæra og gå til og fra butikken (er vel 5 km en vei!). Men det fantes omtrent ingen tv-kanaler eller aktiviteter utendørs enn det vi fant på selv. Men tiden der ute hver sommer tror jeg lærte mye med det å trives i eget selskap og det å ikke ha hastverk for det som skal skje eller har skjedd. Man får en veldig indre ro på Værøy og jeg har for det meste gode minner fra øya.

Vi har aldri hatt noe store påsketradisjoner i vår slekt, og som regel har vi bare vært hjemme på Fauske. Men i fjor syntes vi at det ble litt kjedelig for alt er stengt på Fauske som i resten av Norge (kanskje til og med litt mer stengt..). Da var det jo ypperlig å reise til en plass hvor det av og til virker som om tiden står litt stille. Vi tok båt utover og hadde handlet med oss mye mat til øya. Med 3 mannfolk og et ønske om lettvint mat ble det mest å lage taco og pølser med brød, men vi ble også invitert til skikkelige søndagsmiddager hos tante og onkel så vi koste oss veldig matmessig på Værøy.

Når brødrene mine og meg møtes er vi veldig glad i brettspill. Vi spilte derfor mye på Værøy som ubongo (moro!), monopol (klassiker!), yatzy (påskespill nr 1!) og kinasjakk. Kinasjakk er noe jeg forbinder veldig med Værøy fordi jeg og mormor pleide å spille det veldig mye da jeg var lita. Påskekrim så vi også på NRK og vi prøvde oss på påskenøtter.

Og selv om påskenøttene har 1-2 lette oppgaver for små barn blir de andre oppgavene alt for vanskelige for vår generasjon og sikkert opp mot 35-åringer. Eldgamle nrk-klipp med ukjente personer gjorde ting veldig vanskelig for oss, og vi fant andre ting å bruke tiden på enn påskenøttene

Jeg fortalte Thomas før vi dro at på Værøy var det omtrent aldri snø. Men da vi dro utover var det full vinter på Øya og været var fryktelig ustabilt. Det kunne veksle mellom full snøstorm, skyfri himmel og tett tåke i løpet av 10 minutter. Noen ganger så vi ikke havet engang og andre ganger slo snøbygene mot vinduet. Hvis man oppdaget en åpning i været var det bare å løpe ut og trekke frisk luft.

Morten og Mats var der bare i et par dager og siste del av helgen var Thomas og jeg alene i huset. Da var vi endel mer ute (været ble nbedre) og jeg skulle jogge mye med Thomas, men joggeformen min er og blir elendig. Jeg har så smått begynt å jogge igjen og jeg håper jeg denne gangen kan klare å bli sånn passe god og ikke bare gi opp. Thomas løp en del og jeg gikk tur istedet.

På vei tilbake mot fastlandet valgte vi og fly med helikopter. Et ganske lite og nett helikopter som det er plass til 12 passasjerer og 2 piloter. Været var nydelig den dagen og vi fikk full utsikt over hele Lofoten mens vi var og fløy.

Alt i alt hadde vi en veldig fin tur med god mat, koselige hytteaktiviteter og vakker natur.

En solskinnsdag i Kongsberg i Mars dro jeg på meg islenderen jeg fikk i julegave hos Svigermor Det var marked i byen og jeg og Thomas dro på et lokal tivoli og spiste lakris, kjørte spykopper og pariserhjul.

Godt å tenke på nå som jeg er på Fauske og det har hølja nede ute siden jeg kom. I går dro jeg på en liten joggetur og det var forfriskende å svette litt.

Da mormora mi døde 91 år gammel dro jeg og resten av familien til Værøy på begravelsen i 2010. Det var også da jeg begynte min hekle- og strikkekarriere fordi en stor del av meg innså at jeg aldri kom til å få flere hjemmestrikkede votter fra mormor. Når man drar til Værøy kan man velge mellom ferge og helikopter, og vi benyttet oss av muligheten til å ta helikopteret og da var det bare å knipse så mange bilder som mulig. Et av bildene synes jeg var verdig nok til å printe i størrelse 20X30 cm.

Det som er viktig å være klar over når man skal bestille print er hvor mange pixels/dots det er per cm/tomme, slik at forholdet mellom pixels og faktisk utskrift blir korrekt. På skjerm kan man tillate seg at dette forholdstallet er mye lavere enn faktisk utskrift for å få samme detaljer i bildet. Men etter jeg ble klar over den sammenhengen har det vært lett som en lek å ordne med gode og detaljerte bilder. En wikipedia-artikkel forklarer dette mye bedre enn meg.

Noen dager er mer positive enn andre. Da er det lettere å se muligheter innen karriere, personlig utvikling og samliv. Mens andre dager ser man bare hindringer, problemer og negative utsikter. Jeg har en sånn dag. Og den ble bare helt komplett da jeg klarte å grise en hel kopp kaffe over mine nyvaskede klær, blant annet min kjære kosebukse. Da er det godt å kunne skifte inn i et nytt antrekk hvor føttene får varmet seg i påskesokker strikket av mamma i fjor. Å tenke på at det er lys i tunnelen og de positive dagene de kommer de også.

Jeg hadde en periode hvor jeg pusset opp et par settekasser (settekasse 1 her og Settekasse 2 her), men siden jeg flyttet til Kongsberg har jeg ikke funnet settekasser og da kommer man ikke så langt. Jeg tok med meg en ny settekasse fra Fauske og den har ligget uberørt her i flere måneder.

For hva skal komme først, settekassen, malingen eller tapteten? Det å ha en hobby som består av flere deler er ikke alltid like lett for et prosjekt som skal passe sammen. Men så kommer man over et godt tilbud på tapetprøver eller hobbymaling (eller hva man nå enn bruker til sin hobby) og når settekassen kommer finner man ikke helt det som passer sammen. Så får man dårlig samvittighet for settekassen og for alle innkjøpene man har gjort men som aldri blir brukt.

Denne gangen var det faktisk sånn at jeg ikke hadde maling til min kasse og jeg vurderte lenge om jeg skulle male den i to forskjellige farger. Men så dro jeg innom panduro i Svinesund og denne rosa-fargen skrek til meg og min settekasse. Jeg er nå i gang med malingen og i dag bestilte jeg noen tapetprøver (Drit i at jeg kjøpte 40 ark med papir hos Søstrene Grene samtidig..)

Prøvene bestilte jeg hos Wallpaperdirect, og 4 prøver kostet meg totalt 27 kr. Jeg vet måleributiken.se har 1 m tapetprøver til 29 kr per stk, men de har aldri de tapetene jeg ønsker inne. Wallpaperdirect hadde utrolig mange forskjellige pene tapeter og siden er en drøm å surfe seg bort i. Anbefales! Denne kassen blir å skrike girl power

I fjor på Thomas sin bursdag dro vi avgårde til Trollhättan, en mindre by i Sverige og koste oss der et par dager. Vi fant hotellkupp via coop og dro avgårde med svigers’ bil og null planer i bagasjen. Denne gangen satte vi turen til Strømstad! Mest fordi jeg aldri har vært der og også fordi man kan ta fergen via Sandefjord til Strømstad og kjøre hjem igjen via Svinesund.

Vi dro på selve bursdagen og Thomas spanderte bursdagskake på oss på båten. Turen over fjorden var veldig billig og for kun 130 kr får man muligheten til å handle billig sprit, godis, parfyme og kyllingfilet (!). Jeg hadde helt ærlig trodd at båten kom til å være mye mer harry, men det var de færreste som handlet seg ihjel på tax free’n og de fleste så ut til å bruke båten som en søndagstur. Så turen over fjorden ble en koselig affære med få overraskelser (kjenner jeg er kanskje litt skuffet ).

Vi bodde på Laholmen hotell, og utfra bildene på hotellets nettside og det faktum at det kun hadde tre stjerner, gjorde at vi hadde ikke så store forventninger til verken rommet eller hotellet generelt, men vi ble gledelig overrasket. Vi hadde rom med utsikt over hele Strømstad og ferga og rommet var stort med sofakrok, og isbitmaskin rett utenfor døren. Hotellet var noe lydt, men plagde oss ikke nevneverdig. På båten over kjøpte vi en flaske champagne og en flaske italiensk musserende, med den mest harry flaska noensinne. Men smaken var ikke noe å utsette på. Bildet til høyre er nth-ringen som jeg faktisk ikke har vist frem enda. Så koselig å være med Thomas når vi begge lufter ringene våre.

Hotellfrokosten var også helt knall. Med eggerøre, bacon, vaffelsteking, ostedessert, god kaffe, vitaminer, hodepinetabletter(!), oboy, brød, pålegg og flott utsikt nøt vi frokosten og det var en perfekt start på dagen

Selveste byen Strømstad fikk jeg ikke så veldig mye inntrykk av, annet enn at de fleste som var der var nordmenn. Vi dro innom apoteket for å handle hostesaft og jeg har jo hørt det er mye som lønner seg å handle i Sverige. Nå er ikke jeg den som bruker særlig tabletter og andre apotekartikler så jeg vet ikke helt hva man kan spare, men allergimedisin mot fremtidige dyrebesøk sikret jeg meg til en brøkdel av prisen hjemme. Dama foran oss i køen hamstert inn flere hundre tabletter hodepinetabletter med koffein, så det er kanskje noe å tenke på til neste gang?

Og der har vi egentlig “problemet” med meg og Thomas på harryhandel. Vi handler ikke inn 10 kg med kjøttdeig, men kanskje 1,5 kg. Samme gjelder alle andre varer og det gjør at vi ser ikke helt verdien med å dra over grensa for å handle kjøtt. Men kanskje hvis vi hadde handlet 10X mer enn det vi gjorde, så hadde vi spart endel kroner på det over tid. En annen ting er at vi heller ikke smugler hverken røyk eller alkohol, og det lille man får med seg over grensa er heller ikke det store spare-elementet for oss. Vi fikk kjøpt kvota vår med litt musserende vin, sprit og dansk fadøl.

Etter et par dager i Strømstad med litt handling på systembolaget og apoteket dro vi hjemover til Kongsberg. Men først måtte vi innom nordby-senteret som virkelig har mye lekkert. Jeg fikk litt bismak når vi kjørte fra Strømstad til Nordby, det var virkelig mange flotte trehus på veien bortover, og en slik følelse av urørt natur med litt skog og berg som stakk opp av myrer, omringet av noen trehus. Det så rett og slett idyllisk ut, og så kommer nordby- senteret med stålkonstruksjoner og en svær asfaltert parkeringsplass med masse reklamebannere smurt rundt omkring.

Jeg håper de økonomiske inntektene veier opp for noe av ødeleggelsene dette senteret gjør for naturen rundt, og det var mye folk der selv på en tirsdags formiddag (vinterferie?). Butikkene på senteret er hvertfall veldig bra og jeg fikk siklet litt på interiør, og særlig kivi-lyktene fra iittala er noe som jeg ønsker meg omtrent alle fargene av! Spesielt de lyse som grønn, rosa, gul og blå

Mye godis ble det på oss også og vi er helt kvalme på sukkersjokket vi har hatt de siste dagene. Turen var veldig fin og vi koser oss godt i hverandres selskap

Thomas har invitert store deler av slekten hans hit i dag for å feire seg selv. Han blir nemlig 27 år på søndag og vi reiser bort i helgen, så da passet det bedre med selskap i dag.

Og i anledning med besøk, må man jo vise frem leiligheten på best mulig måte, så slik ser vår stue ut i den leide leiligheten vår i Kongsberg. Leiligheten er helt nyoppusset og vi er veldig fornøyde med både utforming og størrelse. Vi gleder oss egentlig mest til vi får råd til å kjøpe noe eget som vi kan ordne alt selv. Mesteparten av leiligheten her er møblert og er egentlig bare småting vi har, men det er jo kjekt til vi skal kjøpe vårt eget.

Da jeg flyttet fra Trondheim til Kongsberg kvittet jeg meg med mye husfyll og jeg har nå nesten ingen pyntegjenstander eller lysestaker igjen, og jeg trives egentlig best med det. På dette bildet kan man se ene skapet i leiligheten med vårt nips på. Bilde av Aleksander, settekassen min med mye rart i, den blå krukka jeg fikk av mora til Thomas med minnekort i og et bilde tegnet av skaperen av mummitrollet, Tove Jansson.

Bildet er nemlig en utskrift av en av hennes mummibøker som jeg fant på nb.no gratis. I høy oppløsning og litt fiksing og triksing i photoshop og bildet er nå innrammet i en gammel ramme kjøpt på tia på Fauske. Jeg liker bildet veldig godt, og er stadig på jakt etter flere illustrasjoner.

Kakebaking til bursdag må også til, og ved hjelp av google, dinmat.no og youtube klarte jeg å diske frem denne herligheten av en marsipankake. Et stort hull i kaka ble dekt av et blad og rosene ble lagd i går Nå håper jeg denne blir å smake!!

Følg min blogg med bloglovin

Jeg har bestemt meg for at 2012 skal være året jeg skal hekle og strikke putetrekk, og jeg har begynt med den første puten.

De fire heklede lappene er faktisk de aller første oldemorrutene jeg noensinne har heklet og de begynner å bli noen år gamle. Jeg lærte meg å hekle av min tante i forbindelse med begravelsen av mormor, og dette garnet er fra Værøy. Jeg har hele tiden vært usikker på hva jeg skulle bruke rutene til, men i forbindelse med DUFA2012, tenkte jeg at jeg kunne bruke de til noe fornuftig og da ble det putetrekk.

Baksiden blir bare en stor heklet bestemorrute med diverse rester. Jeg har også de siste dager søkt etter andre putetrekk jeg kan hekle/strikke, men jeg finner ikke noen jeg liker. Litt luksusproblem, så vurderer å lage meg et eget.

Nyttårsaften 2011 ble feiret sammen med familien på Fauske. For oss på Fauske er nyttårsaften en ganske stor greie, vi koser oss hele dagen sammen og gleder oss veldig til å sende raketter. Pappa tråler reklameavisene og sjekker Vgs tester hvor man kan få mest for pengene. Jeg har ansvaret for at vi skaffer oss stjerneskudd og Morten og Mats handler litt småræl som vi sender opp tidligere på dagen.

Maten pleier å være koldtbord og den siste dagen i 2011 satte mamma, pappa og jeg meg ned for å diskutere menyen. Jo, pappa mente den skulle bestå av pizza, taco og tandoori chicken, en skikkelig lørdagsmiks. Jeg stritte i mot og mente at ingen av disse tingene hørte hjemme på et nyttårskoldtbord, og jeg var litt mer åpen for tapas-mat. TAPAS? svarte pappa. Ja, ok; en skikkelig fornorsking av tapas med eggerøre, laks, mammas hjemmelagede rundstykker og annen mat. EGGERØRE??? på nyttårsaften??!?! svarte pappa og sa det gikk ikke an.

Så planla jeg en litt større meny med kyllingvinger, saltbakte poteter med aioli, eggerøre med laks, salat, rundstykker og annet godt pålegg. Vi ble enige og dro på butikken.

På butikken fikk jeg ikke lov til å handle egne poteter og jeg måtte bruke Værøy-potet, som er nokså grov potet. Jeg er ingen potetkjenner så det godtok jeg greit og redelig. Pappa mente vi måtte ha minst 2 kg kyllingvinger til fire stk og var hellig overbevist om at det kanskje ikke ble nok.

Så da var det å begynne på maten. Å saltbake poteter er utrolig enkelt og det blir utrolig godt. Vask potetene godt (velg poteter med samme strl), legg det i en form og hell over 1 kg med grovt salt. Sett i ovnen på 200 grader og de er ferdige etter 40-60 minutt.

Mens potetene nærmet seg slutten diskuterte jeg med Morten og Mats dagens middag. Kylling med potet?? Ja, men er jo meningen man skal spise det hver for seg, ikke som en hel rett. Jaha, svarte de, hva med saus da? Saus, sa jeg, det blir ikke noe saus. Det blir aioli.. Og hva i all verden er aioli da?? Jo, det er hvitløksmajones.. Nei, her måtte de ha SAUS! Så da sprang de på kjøkkenet og klagde på manglende saus.. Pappa fant fram en pakke bernaise og lagde toro-klassikeren, og ble litt usikker på om en pakke var nok..

Nå var potetene og resten av den herlige maten ferdig og bordet var dekket. Mamma spurte etter maskefat (som man har potetskrell og slikt på), og jeg sa at det strengt tatt ikke var nødvendig, for poteten skulle jo spises som den var. “Hva i alle dager” sier mamma, “skal vi spise potet MED SKALL??!! Det går ikke an, jeg rensker poteten!!”.

Og omtrent nå hadde jeg fått nok, og skjønte at her var det ganske så umulig å komme med nye ideer. Potet til kylling ble feil, saltbakte poteter ble feil, manglende saus ble feil, å spise potet med skall ble feil og aioli var noe utlendingsgreier som ingen trodde de likte. Å innføre nye matretter til min familie er pokkers umulig..

Men så begynte vi å spise, og alle sammen elsket aioli “mm, det var skikkelig godt”, saltbakte poteter MED skall var også spennende og godt, og kyllingvinger naturell gikk også an. Når måltidet var over hadde vi 1,2 kg kyllingvinger igjen og bernaisesausen var ikke rørt.

Så da får man håpe neste gang man lager mat til de hjemme på Fauske at de ikke stiller spørsmål til hver ingrediens som på nyttårsaften

En av de største “kranglene” jeg og Thomas har gjelder etternavn. Hva slags etternavn skal vi ha når vi engang blir å definere oss som familie. Mine barn og hans barn og våre barn, hva skal de egentlig ha til etternavn? Jeg er ikke noe tilhenger av dobbelt etternavn, og våre navn passer ikke så veldig godt sammen heller.

Så vi diskuterer og klarer vi aldri å se den andres argumenter. Mine argumenter går på at jeg liker navnet mitt godt, jeg synes ikke det at en tradisjon skal bestemme hva jeg skal hete og navnet mitt er min tilhørighet. Greit at jeg flyttet nedover til østlandet, men jeg vil ikke kutte ut den største arven jeg har fra min familie ved å skifte navn. Hans argumenter går på at det er tradisjon og som en følge av tradisjonen tror han at hans søstre blir å velge bort deres etternavn, og da dør hans etternavn ut. Jeg kan føre samme taktikk, men han tror at mine brødre vil føre navnet videre. Jeg synes heller ikke det at søstrene hans blir automatisk å skifte etternavn holder mål det heller.

Så når ingen argumenter holder, prøver vi å se det på en objektiv måte. Og da bestemte vi oss for at den personen som hadde det navnet færreste har, kommer til å være våre fremtidige barns etternavn. Da vant Thomas, og jeg tapte den diskusjonen.

Men så er det der med tilhørighet, og det er virkelig ikke enkelt for meg. Jeg vet jo at det sikkert finnes hundretusener av nordmenn som ikke bor nært sin familie og slekt og trives med det. Men jeg sliter i perioder med å finne ut hvordan jeg skal takle det at jeg kun blir å være “hjemme” ved jul, nyttår, sommer og påske, og jeg må høre om min familie på sidelinjen. Det går jo egentlig greit, for jeg er vant til dette i snart 6 år, og når jeg først er hjemme oppdager jeg at Fauske har sine mangler i forhold til det JEG leter etter i en plass jeg vil bo.

Men nå som jeg taper på navnedebatten og mest trolig hvor vi skal bo (der er vi begge enige), så skulle jeg ønske jeg kunne ha med meg en bit av nordnorge hver dag. Greit, folk HØRER det vel når jeg snakker, men kanskje noe mer?

Så da jeg surfet tilfeldig rundt oppdaget jeg norgessmykke fra Cecilie Engelstad, hvor man kan plassere en zirkon på der man kommer fra.

Jeg oppdaget fort at dette var det jeg hadde lett etter, noe som kan henge rundt halsen min og fortelle om mine røtter på en fin og elegant måte. Men smykket var altfor stort, men i Desember oppdaget jeg at det var kommet i en mindre størrelse som passet fint rundt nakken min. Jeg fikk det hos Thomas i julegave og nå forlater jeg ikke leiligheten uten.

Jeg husker veldig godt de dagene Marte flyttet inn i leiligheten sammen med meg på denne tiden i fjor og jeg la veldig godt merke til at hun hadde med seg to kopper jeg hadde gitt henne i julegave noen år tilbake. Hun fortalte at det var blant hennes favorittkopper og hun brukte dem ofte. Hvor gøy er ikke det, at de julegaver som man kjøper inn til andre faktisk blir brukt? Så denne posten er til for å hedre til julegaver jeg og Thomas fikk i fjor for å vise folk at de brukes ofte, til og med noen brukes daglig.

Jeg liker veldig godt å være tante og jeg gleder meg til den alderen Aleksander nærmer seg, hvor han kommer til å lage mange flotte figurer og tegninger i barnehagen og skole, og jeg håper jeg mottar mange av de flotte tegningene. I fjor fikk vi et Værøy-kunstverk som nå henger på kjøleskapet. Her er Værøys vakre blåskjell og andre skjell limt fast, og det er godt å ha en bit av havet i nærheten nå som jeg bor på innlandet. På kjøleskapet henger også koppbrikker jeg fikk av Tante Hanne til jul og jeg synes de henger fint der. Et postkort fra San Fransisco når Thomas var der i 2008, et bilde av oss i begynnelsen av 2008, mummiillustrasjon og et vakkert hus jeg har lagd er med på å pynte opp vårt trauste hvite kjøleskap.

Den julegaven vi gledet oss mest til og som vi var mest sikre på å få, var Dolce Gusto kaffemaskin! Den lille, nette, sorte kaffemaskinen lager fantastisk sort kaffe (som er vår favoritt) og vi bruker den omtrent hver dag. Hos mine brødre fikk vi også over 100 kapsler med kaffe, så vi har nok å drikke på en stund. Vi er ikke så veldig begeistrert for de andre drikkene vi har prøvd (kaffe latte, kakao og iste), men den er fantastisk til vanlig sort kaffe.

På bildet er også en rød kopp fra Menu som jeg fikk av Marte (sikkert fordi jeg brukte hennes kopper hele tiden) og jeg elsker disse koppene. De rommer en fin kopp med kaffe for meg, og de pynter opp på en enkel måte. Jeg bruker omtrent bare dem og vurderer å samle på de ordentlig.

Igjen er det et kunstverk fra Aleksander som jeg har rammet inn og som pynter opp vårt litt ellers trauste kjøkken. Jeg synes han har en kunsterisk touch og gleder meg bare enda mer til fremtidige dorullnisser og malerier. Duken kaffemaskinen står på er det igjen tante Hanne som står bak.

Jeg innser at jeg ikke har vist så mange bilder fra leiligheten jeg bor i nå og her er omtrent hele kjøkkenet vårt. Her er en salig miks av gamle og nye julegaver, blant annet oljebeholder fra Rosendal fra mamma som jeg fikk for et par år tilbake, grytekluter fra tante Hanne som jeg fikk for to år siden og barnehagebilde fra Aleksander som henger i en oransje ramme.

Men det er også en julegave fra i fjor som gjør kjøkkenet enda mer fargerikt, nemlig en..

gul stelton-kaffekanne. Jeg har dessverre ikke fått brukt den enda, men ser lyst på fremtidige kaffebesøk og kanskje til med når sommeren kommer og servere kaffe etter middag på vår fremtidige veranda med min gule og fine kaffekanne.

Med nytraktet kaffe i min nye kaffekopp har jeg nå bevegd med til stuen (som er to meter unna kjøkkenet), og i bakgrunnen kan man glimte mine siste strikkede selbuvotter og den nyeste løperen som jeg fikk til jul fra min kjære tante Hanne.

Her ser man løperen litt mer tydelig og den har et nydelig fargespill og pynter virkelig opp vårt hvite Lack-bord fra IKEA, som jeg liker forbløffende godt. Telysestakene er Kivi fra Iittala som jeg for to år siden fra Thomas sine foreldre og de vil jeg gjerne ha flere av til fremtidige julegaver og bursdager og i alle slags farger!

Som man ser så blir julegaver mye brukt i dette hus, men samtidig får man jo julegaver som ikke kan brukes interiørmessig. Blant annet fikk jeg en god del penger og gavekort, men disse brukes jo til innkjøp, og klær bruker jeg også mye av. Jeg setter pris på alle julegaver jeg får og kan kanskje komme med noen tips til fremtidige gaveinnkjøpere her på nettstedet mitt.

Jeg setter pris på kvalitet foran kvantitet. Heller en-to fine kopper fra Menu, istedenfor 6 ordinære fra IKEA. Kivi-lysestaker blir jeg også glade hvis jeg bare får en, enn to fra nille. Bruksgaver setter jeg også stor pris på, alt fra vin til såpe til body lotion til kaffe og servietter.

Jeg har ofte hørt at jeg virker mye yngre enn det jeg egentlig er. På byggmakker trodde de fleste jeg var 3-4 år yngre enn min egentlig alder og alle var overrasket over at jeg straks var ferdig utdannet sivilingeniør. Jeg har egentlig aldri fått noe godt svar på hvorfor jeg virker yngre, men jeg er kanskje litt vel flink til å kle meg i litt knalle farger og garnlageret og klærne mine består MYE i plagg som matcher dårlig med hverandre. Har mye turkis, gult, rosa og grønt i gensere og cardigans og med min rosa boblejakke kler jeg meg kanskje ikke akkurat som en dame..

Så denne luen ble jo heller ingen unntak og den er strikket i tre ganske knalle farger fra Mor Aase Superwash som selges på Rema. Men eneste remabutikken jeg vet om som selger garnet er på Fauske, så jeg får ikke kjøpt det så ofte.

Luen er kjempeenkel å strikke, eneste problemet var at oppskriften var på finsk. Så jeg har oversatt den til engelsk på ravelry.

Neste gang får jeg strikke en grå eller beige-lue, på tide å bli litt mer voksen Genseren har jeg ikke strikket, den fikk jeg i julegave av min kjære svigermor!

Jeg strikker mye mens det er vinter, og jeg begynner virkelig å få litt fart på pinnene!

Bilde
#1 ) Handlet 600 g garn fra Pickles.no som skal transformeres til et sengeteppe til Aleksander. Gleder meg til å begynne, garnet er veldig mykt og deilig. Tilbud var det også
#2 ) Jeg fikk selbuvottebok fra Thomas i julegave og har handlet inn pinner 2 mm (som å strikke med synåler), og er i full gang med selbuvottestrikk i Kemper Garn. Jeg elsker å strikke selbuvotter!
#3 ) Jeg handlet noe billig garn fra eBay (en nettbutikk fra Tyrkia), som faktisk kostet kun 100 kr for 400 g. Garnet har vært i en plastboks i over et år før jeg tok det frem og tenkte å strikke genser til nevø. Nå passet ikke strikkefastheten, så…
#4 ).. det ble en herlig genser til en baby på rundt 12-18 måneder. Nå kjenner ikke jeg noen som venter baby eller har baby som kunne tenkt seg til en knalloransje genser, så kanskje jeg sparer den til mine egne?

Den siste dagen i 2011 er her, og mange bruker disse dagene til å reflektere over det siste året. Kanskje man skal begynne å gå ned noen kilo og trene seg selv i form. Jeg er ingen unntak og har brukt den siste uken til å reflektere mye over året som har gått.

Året begynte med at Marte flyttet inn i leiligheten i Trondheim med meg og gjorde avstandsforholdet mellom meg og Thomas mye lettere. Det å bo sammen med noen man trives sammen med har mye å si for en trivelig hverdag. Jeg er ikke skapt eller vant til å bo helt alene og er en bosituasjon jeg ikke trives i. Jeg hadde et fint halvår, men å skrive master ble litt for selvstendig for min smak og er ikke noe jeg kommer til å ta fatt på igjen.

Juni kom og Thomas og jeg pakket sammen tingene våre i leiligheten og kjørte nedover til Kongsberg. Den flytteprosessen var veldig fin og jeg oppdaget med en gang hvorfor jeg er så glad i Thomas. Han ville at vi skulle kjøre klokken fem om morgenen og lot meg sove omtrent hele veien nedover og reisedagen bestod i for meg å sove. Vi kom frem til der vi bor nå og der har jeg vært siden.

Sommeren bestod i å ha fullstendig fri og nyte at jeg var ferdig utdannet sivilingeniør i Kongsberg. Jeg reiste til Kos med mamma og pappa og til Tyrkia med Marte og jeg ble ganske så brun den sommeren. Å dra på sydenferie er egentlig noe som passer meg utrolig godt, jeg liker konseptet med å tilbringe mest mulig tid utendørs om det er å sole seg, bade, gå tur eller spise på uterestaurant. Det må ikke bli lenge til neste gang

Etter noen uker hjemme på Fauske begynte jobbsøkingen for fullt. Jeg har ikke nevnt så mye om den prosessen her på nettsiden, men å søke jobb er ikke det morsomste jeg har gjort. Å leve i uvisshet om hva, hvem eller hvor man skal man skal jobbe (med) gjør meg usikker og ganske forsiktig når det kommer til å søke jobb. Samtidig som jeg vet at jeg har mye å bidra med og sitter med mye teoretisk kunnskap så mange bedrifter har bruk for, men man må finne en bedrift som er villig til å satse på en nyutdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk. Nå skal jeg på intervju og forhåpentligvis er jeg ikke lenge arbeidsledig.

Siste halvåret har derfor bestått mye av å fylle opp dagene med meningsfylte aktiviteter og jobbsøking, og der har virkelig strikkingen hjulpet meg. Jeg har strikket mye og jeg er blitt riktig så flink til å fullføre prosjekter og kose meg med min hobby, og jeg kommer til å ta med meg strikkingen videre i 2012.

Bildene her i dag er en fototur jeg og pappa tok i Fauske Sentrum i dag. Med minus 12 grader var det bare å kle på seg godt og ta litt bilder mens det var litt dagslys. Det var godt og friskt ute, og Fauske er en ganske fin by å gå rundt i. Den er ganske fin med sentrum som ligger midt i en naturperle med herlig utsikt over fjorden mens man har kjøpesenteret rett bak seg. Veien mellom Fauske og Bodø lider også samme skjebne og når jeg kommer hjem så tilbringer jeg mesteparten av turen i bilen bare på å se utover fjorden og gransker fjellene, himmelene og vannets liv i de 50 minutter turen varer og nyter det å være hjemme.

Dette innlegget ble litt hummer og kanari med litt overfladiske tanker om mitt år og hva jeg har holdt med i dag. Resten av dagen skal feires med min familie og god mat og champagne (pappa har slått på stortromma!) og jeg skal kose meg siste kvelden med raketter, strikking og nærvær av min familie. 2012 skal bli et godt år og jeg er egentlig fornøyd med hvordan livet mitt er for tiden. Jeg ser frem til å komme i min første jobb og bli bedre kjent med meg selv, Thomas og resten av Østlandet. Avslutter denne posten med et siste bilde fra Fauske og vil ønske alle sammen godt nyttår

Vi har nå snart vært på Fauske i en uke og spist mye god mat og drukket mye god drikke, akkurat som tidligere julefeiringer. Thomas feiret jul med min familie i år og han kjøpte en liten gave til oss, nemlig en tipakning med lyslykter. Konseptet er at man tenner en voksbit som er festet fast i en ballong av papir (av en ikke-lettantennede sorten), og denne voksbiten varmer opp ballongen og den skal fly opp til værs.

Vi tenkte vi skulle teste den ut i kveld nå som det var kommet mye snø og det er generelt ganske mørkt ute. Et lite lysglimt i horisonten hadde vært noe for oss og vi satte i gang. Men det oppstod fort problemer med denne lyslykten da vinden ikke var på vår side og det ble mye blafring slik at det ble smeltet hull i ballongen. Men vi har heldigvis ni igjen, og får gjøre et forsøk til i morgen med litt mindre vind, vi har allerede sjekket værmeldingen.

Jeg har reist hjem på juleferie Thomas kommer oppover på Torsdag og vi skal feire jul på Fauske med min familie i år.

Det var litt av en overgang å komme fra Østlandet og til Nord-Norge. Her er det ikke et snøfnugg å se, og det var til og med varmegrader da jeg landet. Jeg begynte fort å angre på at den eneste jakken jeg har med meg er en bergans dunjakke.
På Fauske har jeg tendenser til å sitte mye og spise mye, og det er ikke noe jeg har særlig godt av! SÅ derfor prøver jeg å gå en tur på 3-5 km hver dag slik at jeg får meg en times aktivitet. På Fauske er man jo også så heldig at man har naturen rett utenfor byen, men også det å gå i gata (sentrum) går fint på kveldene, det er ikke særlig med trafikk.

Men i dag hadde jeg lyst til å lufte kameraet litt og ta litt oversiktsbilder av Fauske mens det var mørkt. Jeg fikk derfor med meg min bror Mats og vi gikk en koselig tur der vi luftet våre tanker og beundret den friske vinterlufta.

Vi gikk mens solen gikk ned, og plutselig dukket den vakreste himmelen jeg har sett i 2011. Vi har vært veldig heldig med solnedganger i Kongsberg i høst med rosa og oransje skyer, men når hele himmelen blir RØD med lilla skyer, nei, vi fikk rett og slett hakeslepp.

Da den magiske ildhimmelen forsvant gikk vi videre litt i høyden for å ta bilde av selve sentrum av Fauske.

Det som er spesielt med Fauske er at man må kjøre gjennom byen for å komme seg nordover og vestover, som gjør at det er en god del trafikk gjennom byen. Det betyr også at veldig mange folk fra resten av Norge vet om Fauske og har kjørt forbi og gjennom min lille by. Ingen har noe særlig godt inntrykk av byen, annet enn at Fauske har fine omgivelser med fjord og fjell og mye uberørt natur.

Det er godt å være hjemme og jeg tror julen 2011 blir like fine som alle de andre julene jeg har feiret med min familie. Det er jo også en super bonus å få lov å feire med kjæresten, alle de jeg er mest glad i under samme tak på julaften (minus min søster og hennes familie selvsagt).

Det som er veldig morsomt og interessant med å få en ny hobby er at det er fryktelig mange termer og definisjoner innenfor hver hobby. Strikking og hekling er ikke noen unntak, og et man møter tidlig er UFO. Så hva i all verden er en UFO? Jo, det stammer fra engelsk og er en forkortelse for UnFinished Objects, som egentlig igjen stammer fra Finished Objects. På godt norsk kalles det UFerdige Objekter.

Det er med andre ord et uttrykk på ting man ikke får gjort ferdig. Men så har man et annet uttrykk som sier noe av det samme, nemlig WIP som igjen er engelsk og betyr Work In Progress, som da også er et uferdig objekt, men som du arbeider på.

Poenget med UFOer mot WIP er at UFO er noe man har lagt fra seg for en god stund. Når du strikker kanskje bare en vott eller en sokk og lar den ligge partnersløs i en uke, en måned og kanskje til med et halvt år før du igjen tenker på den partnersløse votten. Eller kanskje du har en genser du begynte med godt mot, men som nå bare ligger og slenger i nedstappet i en pose for seg selv, da har du en klassisk UFO.

Den første UFOen jeg fikk var et heklet putetrekk jeg begynte med i november i 2010. Jeg hadde ideen, fargene og motivasjonen klar for et lite prosjekt som skulle ende opp i et putetrekk. Jeg lagde ni ruter og skulle måle opp mot puten. Neida, ni ruter ble alt for lite, og jeg gikk da i gang med å lage 16 ruter. Men da 16 ruter HELLER ikke var nok ble jeg forbannet. Samtidig ville ikke putetrekket ligge noe særlig fint, det ble bare bulkete og fargene ble feil og motivasjonen forsvant over natten.

Det er ofte disse tingene som fører til at man ikke gidder å arbeide mer med et prosjekt. Av og til blir man bare litt lei, men når man får avsmak for det man holder på med, ja, da finnes det ikke grenser for godt man gjemmer prosjektet unna.

Men så finner jeg prosjektet frem igjen og bestemmer meg for å hekle en rute eller to, kun for å få en liten fremgang. Etterhvert synes jeg det bare ble morsommere og morsommere og jeg hadde heklet alle 50 rutene fast i hverandre og putetrekket var ferdig. Nå synes jeg det pynter riktig så pent opp i stolen vår og putetrekket er fryktelig mykt og deilig. Det er heklet i Tuva, et bomulls/akrylgarn fra Europris som finnes i mange forskjellige farger.

Men det å faktisk fullføre en UFO er en herlig følelse, og jeg gleder meg til å ta fatt på neste (eller ikke!!). Den beste måten å bli kvitt UFOer er å unngå å lage dem!

Tenk en adventstid hvor jeg ikke har 3-4 eksamener?! Det er helt utrolig å tenke på! Jeg vet ikke hvor adventsstaken vår har tatt veien, men en julestjerne har vi fått hengt opp i vinduet. Jeg liker den veldig godt.

Adventskalender og plastikkjuletre har jeg også fått opp, de får jeg vise litt senere. GLEDELIG ADVENTSTID!

Sushi på lørdagskvelden med siste Harry Potter-filmen på bluray, kan det bli bedre? JA, med et par flasker Grans Julebrus blir kvelden komplett.

Litt trist at det ikke finnes noen sukkerfri julebrus, for jeg overlever ikke den siste måneden i året uten (!).

Jeg er egentlig litt for gjenbruk av bilder på nettsteder, egentlig fordi mange av mine favorittbloggposter gjennom tidene inneholder bilder jeg fint kan se 2-4 ganger til (nå snakker jeg om andres bloggposter) og da kan jeg jo gjør det samme på denne nettsiden? Så da tenkte jeg skulle være veldig tilfeldig og bare gå inn i en mappe og åpne bildet i redigeringsprogrammet og (ta-da!) skrive om det. Men har dere peiling på hvor mange dårlige bilder det finnes på min eksterne harddisk? Så det ble en del “tilfeldige” søk før dette bildet dukket opp. Og det er et bilde jeg egentlig liker bedre enn det jeg husker selv.

For på bildet er hele familien min avbildet. Øverst til venstre er min pappa og min søster, og øverst i midten min mamma og min søster og meg og min søster helt til høyre. På trappen til venstre sitter mine brødre som også er tvillinger. Det er meget deilig at jeg har muligheten nå som jeg er arbeidssøker til å dra hjem for litt nordnorsk vitamininnsprøytning med å bli litt ertet av mine søsken, samtidig som mamma og pappa kan dele deres historier fra da DE holdt på å etablere seg, og det å få første jobb etter endt utdannelse krever litt tålmodighet og innsats. Rådene fra da de søkte jobb i 1980 hjelper kanskje ikke, men det at de har tro på meg og min utdannelse hjelper i denne søknadsprosessen.

Jeg er veldig glad i min familie, og jeg tror egentlig ikke selv jeg vet hvor mye jeg burde sette pris på dem, selv om jeg vet at MANGE har et anstrengt forhold til familien eller mye tragedier innad i familien. Jeg gleder meg like mye til de gangene jeg får lov til å reise hjem til Fauske og få servert fisk fra Lofoten og våre små trivielle problemer som diskuteres høylydt i sofaen.

I samme mappe lå dette bildet som egentlig inneholder en bildeserie hvor jeg pimpet opp rommet mitt på Fauske en gang jeg var hjemme i 2010.

Jeg liker å teste ut nye bildeteknikker, men å ta bilder av interiør er mye vanskeligere enn det man skulle tro. Man må jo ha noen blikkfang, men samtidig være nøye på hva som skal være med på bildet. Dette ble det beste bildet i serien og her er det flere ting å plukke på, lakenet er ikke ordentlig på senga og senga er ganske rynkete. I går tok jeg settekassen ned fra veggen og har tatt den med meg til Kongsberg, så denne helgen blir det pimping av settekasse, jeg gleder meg!

Den 11.11.11 klokken 11.11.11 var jeg på cafe med søstra mi og hennes mann og spiste lunsj, og i full gang med å ordne i gang bursdagsselskap til Aleksander, som ble tre år gammel. Tenk for fire år siden fantes ikke Aleksander, og ingen av oss visste hvor mye herlighet han har tilført vår familie.

Jeg kjenner ikke så mange små barn, men den gleden de viser folk rundt seg er magisk. Dagen ble feiret med hans nærmeste familie og han elsket å pakke opp gaver og spise kaker. Det var en veldig fin dag, og jeg er glad jeg reiste hjem (til Fauske altså) en tur for å oppleve 11.11.11, Aleksanders treårsdag.

Jeg har hatt store problemer med textpattern det siste året. Og i de siste dagene har hele systemet krasjet! Men da er det kjekt med wordpress der man kunne importere alle bloggpostene fra textpattern på under et minutt, er ikke det herlig da dere!

Blir å endre på utseende i morgen

Den 07. august 2011 dro jeg og Marte til Side, Tyrkia. Jeg har ikke så gode erfaringer fra Tyrkia, ettersom jeg anser lokalbefolkningen som ganske masende. Jeg skjønner jo at de tjener mesteparten av pengene i de månedene folk reiser dit, men jeg opplever mange av lokalbefolkningen som ganske så frekke når man ikke viser interesser for de fantastiske juggel-greiene de selger. Eller den *fantastiske* maten med norsk meny!

Men det var det som var billig og side er jo mye mindre enn Alanya, så hvorfor ikke. Men da vi var ute og gikk første kvelden for å finne noe vann (og da var klokken halv fire på natten), og vi ble stoppet opp 3 ganger på 100 meter hvor de ytret et ønske om at vi bare måtte spise på deres fantastiske restaurant og hvor den ene kelneren fortalte oss at vi bare kunne kalle ham Prins Haakon. Ja, jeg ble kjempeimponert!

Men stranden var veldig bra i Side. Det var gratis solsenger og veldig lite folk der vi lå. Vi tilbrang hele dagene på stranden, og vi storkoste oss veldig med soling og bading i herlig vann. Perfekt avslappingsferie for to

Eneste _kravet_ på stranden var at man spiste på motto beach club, men det passet oss egentlig fint. Billig og god mat, og med svært hyggelig betjening

Jeg tror ikke jeg blir å reise til Side igjen, fordi det var mest all-inclusive hotell og for to jenter var det ganske lite liv fordi det var mest familier og kjærestepar som dro. Det var en nattklubb der (Lighthouse tror jeg den het) og der kostet en 0,33 l 35 kr og en drink rundt 70-80 kr (i et lite vinglass). Klientellet var tyrkiske mannfolk, 17-18 åringe skandinaviske jenter eller 35-50 år gamle skandinaviske damer.

Men vi var mest ute etter sol, bading og billig øl på restaurant, og det var det vi fikk også

Jeg dro hjem en tur til Fauske og her storkoser jeg meg med jobbsøking og strikking. Jeg følte jeg hadde mistet strikkemojoen min litt, men nå har jeg strikket en lue og nesten to sokker siden jeg kom hjem

Jobbsøkingen går det ikke like bra med, får ta et skikkelig jobbsøkerskippertak på mandagen, nå skal det strikkes litt mer med litt selskap av Ubongo og pappas pizza

Denne sommeren mangler hvertfall ikke ferieturer. To turer til sydenland og en tur til Praha. For noen år siden dro jeg og Thomas til Riga, og vi bestemte oss fort for å dra tilbake til den østlige og billige delen av Europa, når vi fremdeles ikke var steinrike .

Billettene kostet 800 kr t/retur per person inkludert Norwegians alle tullete gebyrer og hotell 500 kroner natten med en flott beliggenhet og herlig frokostbuffet (det var mitt viktigste kriterie for hotell). Hotellet het Golden Tulip Hotel Praginus og lå rett innenfor gamlebyen.

Praha er en BILLIG by, det er nesten litt latterlig. Med shopping av vinglass, inngangsbilletter, mat og litt shopping brukte jeg mindre penger i Praha enn det jeg gjorde på å handle det absolutt billigste en uke i Tyrkia. Midddagene kostet mellom 40-60 kr og en øl ute på restaurant omtrent 15 kr. I butikken kostet en halvliter 4 kr (!).

Thomas og jeg har tendensen til å handle middager på fastfoodrestauranter når vi er på ferie, fordi vi ofte liker å ha det lettvint og greit på ferie. Å sitte på restaurant i timesvis er ikke helt vår greie, særlig ikke over mange dager i strekk. Men denne ferien ville vi begge teste ut litt forskjellig av restauranter og vi var innom både McDonalds og en fancysmancy elvebåtrestaurant (som var like billig som alle de andre restaurantene).

Maten i Praha var ikke fantastisk, det var veldig mye italiensk mat og pizza/pasta synes jeg er ganske kjedelig, men vi fant sushi en kveld og en annen kveld testet jeg ut tofu som var fantastisk godt!

Forutenom å spise på restauranter gikk vi ganske mye rundt å bare så på bygninger og folk og bruer og trafikk og andre severdigheter. Vi hadde ikke noe mål om å se mest mulig og vi hadde ikke spesielle planer men vi fikk sett så mye at vi blir å huske det i ettertid.

Hvis jeg skulle oppsummere prahaturen i enda kortere trekk enn de få avsnittene tidligere ville det vært: Restaurantbesøk med billig mat og drikke, shoppingmuligheter, krystall og gåing i storbyen med kjæresten. Vil anbefale Praha til alle sammen som liker byferie med shopping og eldre bygninger.

Den ene fantastiske sommerdagen vi har hatt i sommer, var jeg og Thomas i Sandefjord, der foreldrene hans har hytte og badet. På ettermiddagen kjørte vi ned til Kragerø, hvor vi skulle hente foreldrene mine. Dette var 16.juli i år.

Jeg liker disse blinkskuddene Thomas av og til tar av meg, hvor det bare er å ta frem telefonen for å ta et bilde. Her skulle jeg kjenne på temperaturen i vannet i idylliske Kragerø mens vi ventet på mamma, pappa, tante og onkel som var ute med båten.

I halve juli hadde vi besøk av min mamma og pappa, og midt i regnværet spanderte mamma og pappa sydentur til meg til kos med avreise 23.juli. Dagen før skulle min familie møte Thomas sin i anledning min bursdag. For jeg har nemlig bursdag den 22.juli. Bursdagen min har stort sett bestått av små selskap og jeg har feiret den i mange forskjellige hjem og steder med mange forskjellige mennesker. Jeg har vært i Sverige, Finland, Trollfjorden, Italia, Fauske, Gildeskål, Trondheim og en hel haug av andre plasser og feiret den med tanter og onkler, arbeidskollegaer, kun kjæresten, kun søstra mi, et helt bursdagsselskap og med min kjære familie.

Men bursdagen har aldri vært så forferdelig som den i år, og i årene fremover vil jeg tro det kommer til å være minnesmarkeringer og debatter om terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Man kommer til å minnes de grusomhetene som ble gjort ovenfor uskyldige ungdommer som ble frarøvet livet sitt på en helt forferdelig måte.

Dagen tilbrang “selskapet” foran NRK og morgenen etter før vi dro avgårde til Kos. Det var surrealistisk å skulle reise til utlandet og vi skulle på ferie når hele Norge var i sorg. Vi kjøpte dagbladet hver dag og vi hadde en klump i magen som fulgte med oss hele ferien. Men det var godt å reise litt bort, å få Norge litt på avstand og tilbringe tid med mine kjære foreldre.

At min bursdagsdato blir husket som en mørk dag i norsk historie og en dag jeg ikke vil ha lyst til å feire er ingenting i mot sorgen de hundrevis av familier og slekt må leve med hver dag.

Jeg har bodd i Kongsberg i en uke nå. I går ville vi feire det med en flaske Araldica Asti, en italiensk musserende vin som smakte veldig fruktig og nesten som en Cider. Kanskje ikke så merkelig når alkoholprosenten var 8.

Min første uke i Kongsberg har vært rolig og veldig husmoraktig. Jeg har strikket og heklet veldig mye og jeg har vasket leiligheten og lagd middag hver dag til Thomas kommer hjem fra jobb. Jeg har vært på shopping på dagtid i sentrum og jeg har så smått begynt å jogge i nærmiljøet. En skikkelig kongsberg-housewife.

Jeg er en av dem som virkelig liker å ha fri, noe jeg vet jeg kommer til å savne fra studentlivet, så jeg nyter arbeidsledigheten, bortsett fra det faktumet at jeg ikke får penger på kontoen. Men med en master bak meg og tittelen sivilingeniør innenfor bygg- og miljøteknikk tror jeg at mulighetene for jobb skal være gode.

Men akkurat nå nyter jeg husmorferien min og det faktum at jeg og Thomas er samboere igjen Det måtte feires med fløteiskrem og en flaske musserende vin til The Adjustment Buerau en herlig søndagskveld.

Jeg og Thomas er sushi-frelste og jeg var hellig overbevist om at hjemmelagd sushi ikke vil smake det samme som den vi har kjøpt på restauranter rundt omkring. Men da vi så Salmalaks på tilbud til 99 kr/kg her i Kongsberg (vanligvis koster den 260 kr/kg), var det enkelt å skjønne at her måtte hjemmelaget sushi testes ut!

Det unike med salmalaksen er at etter den er fisket, tar det under fire timer til den filetert og vakuumpakket og klar til frysing, slik at den holder seg veldig fersk. Dette gjør at kjøkkenet ikke stinker fisk og den smaker ikke tran.

Jeg kjøpte også japansk ris, tørket sjøtang, soyasaus, avokado og riseddik. På nett sto det ikke så mange “oppskrifter”, men bakpå den japanske risen sto fremgangsmåte for sushi-ris og bakpå sjøtanga stod en beskrivelse av hvordan man lager en maki-rull, og fisken skal jo bare kuttes i bittesmå biter.

Risen skylles mange ganger før den ligger 20 minutter i kaldt vann. Igjen skyldes den igjen mange ganger før man fyller 4 dl (til 250 g) med vann og koker opp. Risen skal da stå å trekke under svak varme i ti minutter før man lar den avkjøle seg. Tilsett 2 ss sukker og 2 ss riseddik og rør godt. Jeg avkjølte min ris på benken og i fryseren (tok jo evigheter) før jeg begynte på makirullen.

Man skal vel egentlig bruke slike bambusmatter til å rulle maki med, men jeg brukte bare et tørkepapir og det fungerte kjempebra. Bakpå sjøtangpakken sto fremgangsmetoden for å lage en vellykket maki, og det var overraskende enkelt. Risen var veldig klissete, så jeg brukte latexhansker under hele operasjonen..

I makirullen hadde jeg ris, avokado og salmalaks. Jeg lagde også Nigiri (fisk oppå et stykke ris), og sashimi (rene biter av fisk). Det var overraskende enkelt å lage sushi, det tok kort tid (risen var det som tok lengst tid), og kostnadene på hver bit var omtrent 3-4 kr mot 10 kr i restaurant/butikk. Litt kjedelig å bare ha laks, men det er det som er enklest å få tak i i norske butikker. Soyasausblandingen bestod av soyasaus og riseddik og bittelitt vann.

Og hvordan smakte denne sushien mot restaurantsushi? Faktisk kjempegodt! Det var kanskje ikke _like_ godt som på restaurant, men det smakte veldig godt til å være rå fisk tilberedt hjemme. Råvarene var gode og laksen smakte akkurat som på restaurant. Eneste bakdelen med sushien var at den klebrige risen var over hele kjøkkenet etterpå, og at vi ikke hadde spisepinner.

Men det blir ikke siste gang jeg ordner til sushi hjemme

Fem år i Trondheim er blitt gjennomført. Jeg har blitt fem år eldre, en mastergrad rikere og jeg er ganske sikker på at store deler av personligheten min har blitt forandret. Fra å være en sjenert fauskværing har jeg blitt en sivilingeniør med utvasket fauskedialekt. Jeg har ikke adoptert noen særlige trønderske uttrykk, heller østlendinger, for det er mest østlendinger jeg har menget meg med.

I det siste året har jeg tenkt mye på hva jeg kommer til å savne med Trondheim og hva jeg ikke blir å savne. Listen forandrer seg daglig, men det jeg ikke blir å savne er selgerne ved Nordre Gate. Irriterende folk som skal selge alt fra strømleverandør, krillolje, adressavisa, amnesty og sikkert en hel del annet vræl jeg ikke har vært utsatt for enda. Jeg har blitt stoppet, men har alltid klart å *lure* meg unna.

Jeg blir heller ikke savne Trondheimsværet. At det kan skifte fra 3-4 grader og nærmest frost om morgenen, til 25 grader og sydenvarme om formiddagen til 18 grader og regn/torden om ettermiddagen er forbanna irriterende! I løpet av en uke kan Trondheim fint være innom de fire årstider, og man må alltid be og håpe på at man har truffet blink de gangene man går ut døra.

Det er en ting på listen min som skifter mellom det å bli savnet, og det jeg ikke blir å savne, og det er selve “storbyfaktoren”. Det at det alltid er folk hvor enn man går, slitsom musikk i butikkene og harrye ungdomsgjenger utenfor Trondheim Torg, med busser stappede fulle og køer i alle butikker, og det at hver gang man går i sentrum treffer man mange personer man aldri har sett før, eller kommer til å se igjen. Noen ganger blir man så lei disse tingene, disse faktorene som er med å definere en større by, nemlig menneskene. At bussen bruker 15 min ekstra fordi den må stoppe på hvert et stopp, at man vet man MÅ stå denne bussturen også, og man kan ikke gå på McDonalds uansett på døgnet uten en lang kø, er ting man blir vant med når man bor her, men er herlig å slippe unna de gangene man reiser bort. Men hadde det ikke vært for alle folkene, hadde man ikke hatt det rike utvalget i butikker, cafèer, spiseplasser, kinoer og bygninger å se på. Det hadde blitt et typisk tettsted hvor man har noen få matbutiker, og et lite utvalg klesbutikker, men nisjetingene må man bestille på nett. Man finner heller ikke butikker med åpningstid døgnet rundt og man får ikke lov til å være så anonym som man enkelte dager ønsker å være. Valgmulighetene blir mye mer begrenset, og jeg som har bodd i denne byen i fem år blir å merke det når jeg flytter til Kongsberg.

Men på tross av de tingene, savner jeg byen allerede, selv om jeg enda bor her. Jeg blir å savne folkelivet, det at valgmulighetene er mange, studentene, butikkene og selve byen. Trondheim er en vakker by med flotte bygninger i tre, og en helhetlig arkitektur. Byen føles ikke trang, og man har mange gågater å gå i, hvis man vil unngå trafikkstøyen. Det å være nabo til nidarosdomen er heller ikke noe å klage over.

Men nå har jeg bodd her i fem år, og min tid i Trondheim er over. Byen er “umulig” å få seg jobb i, og boligprisene er veldig høye for to som ikke har særlig til egenkapital og som har et ønske om å bo fint og bra. Jeg, som mange andre unge har et brennende ønske om å pusse opp min egen leilighet og jeg har mange ideer for hvordan min fremtidige leilighet skal se ut.

Det siste året i Trondheim har jo også vært svært preget over at Thomas har bodd i Buskerud, mens jeg har bodd i Sør-Trøndelag. Det har ikke vært _vanskelig_ å være i et avstandsforhold, men det har vært veldig kjipt å skulle ha et forhold via mobilen. Om 72 timer er han her igjen, og det skal bli så ufattelig godt å bli samboere igjen

Gratulerer med dagen alle sammen. Dagen har jeg tilbrunget med masteroppgave, men noen timer fri i byen har jeg tatt meg. Jeg og Marte dro å så på borgertoget før vi tok turen innom tivoliet og så dro vi hjem og grillet pølser på engangsgrill i peisen. Kos kos.

For å pynte oss litt ekstra, heklet jeg to bomullsblomster i går kveld som vi hadde i håret. Oppskriften på de
heklede blomstene fant jeg på garnstudio.com. De var kjempeenkle og jeg synes de ble ganske så lekre. Men til neste år skal jeg prøve å få på meg bunad igjen!

Når vi ikke bor i samme leilighet, by eller til og med landsdel lengre så er det naturlig at man ikke er like oppdatert på hverdagslivet som tidligere. Men jeg skjønte fort at kollektivtrafikken mellom Drammen og Kongsberg ikke var en dans på roser. Flere ganger i uken kunne jeg klokken seks om morgenen få dagens rapport fra holdeplassen med alt fra hvor sen bussen var, hvor kaldt det var til hvor full bussen var. Telefonsamtalene dreide seg stort sett om hvilken plagsom jævel som hadde okkupert nabosetet på dagens bussturer.

Det var mye snakk om hvor vidunderlig det skulle bli å få seg BIL! Og jakten begynte så smått på finn, og jeg var meget skeptisk til hva slags møkkakjerre jeg måtte lære meg å kjøre opp i.

For hva slags krav til bil stiller en sivilingeniør innenfor elektronikk seg? Veldig få! 0-100 på 15-20 sekunder, ingen problem! Ripete i lakken? Nei, da er det bare mindre sjanse for at noen stjeler den. Nei, kravene var:

- Ikke kjørt mer enn 200 000.
- Ikke dyrere enn 20 000
- Ikke en rustholk.

Let the search begin! Og i Januar, da jeg var på en langweekend i Drammen city hos Thomas saumfarte vi finn.no for n’te gang (n=5!) og da kom det opp noen billige kjøretøy fra et bruktbilfirma i nærheten. Her kunne vi kjøre et kupp og vi dro bortover for å se på kjøretøyene.

Jeg var meget skeptisk til bilkjøp i januar, men Thomas var grådig lei timesekspressen og svært moden for bilkjøp. Så da ble en Hyundai Atos fra 1998 vår (eller thomas sin!)! 20 000 kostet lekkerbiskenen, og vi føler oss som verdens kuleste par når vi tuter avgårde med tantebilen vår.

En ting skal bilen ha, jeg hører aldri klager om kollektivtilbudet i Buskerud lengre. Jeg tror den gjør eieren lykkeligere og jeg gleder meg til å lære meg til å kjøre bil i den lekre blå kjerra.

Påsken 2011 ble feiret på omtrent samme vis som tidligere påskeferier. Jeg og Thomas dro til Fauske og tilbrang late dager med familien. I år hadde vi med smittebæreren Aleksander som gjorde alle sammen forkjølet. Mitt immunforsvar ble svært svekket og jeg tilbrang hele påsken med tett nese, sår hals og tette ører.

Men bortsett fra det var det en meget hyggelig påske. Sett bort fra at alle ting på Fauske var stengt. Ville man dra på kino? GLEM DET? Ville man bowle? GLEM DET! Ville man svømme i svømmehallen? GLEM DET! Så da satt man igjen med å råne og det gjorde vi i form av øvelseskjøring! Jepp, jeg har bestemt meg for å lære å kjøre meg bil, og føler meg allerede litt tryggere på kjøringen.

En annen ting vi gjorde en del av, var å gå turer.

Vi hadde bloggetreff på Øynes (fordi her har vi alle sammen som er innom denne siden )

Line, Aleksander, Mats og Mortens lekre hender.

Jeg har klippet håret kort, og da ble det samtidig veldig mørkt fordi stripene mine forsvant.

Moren til Thomas har strikket en nydelig genser til Aleksander og siden hun bor 130 mil unna hadde det jo vært greit for henne å se at genseren blir satt pris på av eieren og eierens mor. Fint med ullgensere som holder på varmen om vår/vinter/høst.

Påsken var fin, men nå må jeg prøve å nyte den siste måneden jeg bor i Trondheim. Tenk at fem år snart er ferdig? Helt utrolig, og jeg føler jeg har veldig mye igjen å gjøre på masteren, og eksamen, og utflytting og jobbing og ja.. Tiden går fort! Men det betyr at det kun er kort tid til avstandsforholdet er over!

Jeg liker de speilkulene i Drammen. Men skulle ønske de kunne vært litt renere. En uke til vi ser hverandre igjen, gleder meg mer enn til julaften.

Noen ganger når jeg kjeder meg på pcen, kan jeg finne på å søke etter ting på ebay. Ting som jeg ikke skal kjøpe, men som jeg er nysgjerrig på. I det siste har det vært smykker.

Jeg er ingen smykke-person, jeg pynter meg svært sjeldent med kjeder og det ergrer meg veldig. Jeg må bli flinkere til å pynte meg i hverdagen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal starte med. Og søker jeg på gullsmedkjeder får jeg hakeslepp av hvor fæle enkelte smykker er og hvor dyre de er. Kjedelige er de også, og alle sammen er omtrent helt like!!

En annen ting er at om få måneder kommer jeg til å få en NTNU-ring og jeg føler den burde få litt selskap på mine hender. Derfor har jeg søkt på ringer og da kom jeg over en ebay-butikk som selger NYDELIGE ringer. Det er ikke råbillige ringer, men hvis det er et smykke jeg kommer til å gå med mye er det greit at de virker å være ordentlig gjort og behagelig å ha på. “Stenene” er forskjellige edelstener som Sapphire, Ruby, Opal, Amethyst osv. Nydelige farger og nydelige utførelser. Det hjelper på at bildene er gjennomførte.

Prisene er fra $300- $2 000. Disse ovenfor kostet omtrent $300- $500. Butikken finner du her. Den heter noe så fiffig som Lord of Gem Rings Herlig å drømme seg bort i, og er muligens en avgangsgave fra meg selv til meg selv

Jeg befinner meg for tiden på Fauske for å arbeide med prosjektoppgaven min. Selv om jeg skal jobbe er det alltid noen faste rutiner man gjør her hjemme. Det er blant annet:

- Å spise smør på brødskiven
- Å dra til frisøren
- Å spise mye fisk

Men den aktiviteten det blir gjort aller mest er å gå tur! Tur rundt badestranda her er meget populær familieaktivitet og i dag trasket mats, pappa og jeg avgårde på den faste runden vår.

Nå gleder jeg meg bare til Thomas drar med meg i påsken slik at vi kan gå sammen Sukk, man savner sånne små trivielle ting man tar for gitt når man er i et avstandsforhold. Og til dere evt “nye” så er ikke bildet til venstre fra bryllupet vårt, men til bryllupet til tanta til Thomas. Jeg og Thomas er “bare” langdistansekjærester

Jeg husker for noen år tilbake da sushi kom til Norge. Ikke det at jeg hadde sett sushi i nord-norge, men jeg fikk det vel med meg på tv. Og skulle man liksom spise RÅ fisk? Fysj, noe så heslig!! Hva blir det neste, tang fra fjæren?

Jeg er nemlig vokst opp i en fiskefamilie som faktisk spiser fisk 3 ganger i uken. Og pappa sitt yndlingspålegg er nemlig kald/rå fisk. Gravlaks og hel ørret kjøpt på rema. Kjøleskapet vårt stinket fisk og hver gang jeg prøvde å ete noe av den kalde fisken, ble jeg kvalm og begynte å brekke meg.

Så hvor ille måtte da sushi være? Fytterakkern, nei, det skulle jeg ALDRI spise.

Så kommer man til det punktet i livet hvor man begynner å spise litt fancy middager. I Norge er det veldig populært at ved en tre-retters middag så er forretten rå laks. Første gangen flashet minnene mine om pappas fiskeluktehelvette av et pålegg i bakhodet mens laksebiten fant fram til munnen min. Men vent nå litt, dette smakte jo ikke ekkel fisk? Det smakte rent og godt, fyldig og det var kjempegodt! Jeg var overbevist om at det måtte være et engangstilfelle, men neste gang jeg fikk servert det som forrett igjen, smakte det enda bedre!

Så da dristet jeg meg til å prøve å spise Sushi med Thomas i Drammen sist gang jeg var på besøk. Vi var nok begge litt skeptiske til de kalde fiskebitene som lå dandert på fatet foran oss, men det var bare å hoppe i det. Men det smakte himmelsk, og vi spiste faktisk sushi igjen to uker etterpå her i Trondheim. Og det beste med sushi er jo at man føler seg så sunn når man spiser det

Neste gang det kommer en slik mathit til Norge skal jeg være den første som prøver det!

Jeg har strikket igjen, og i dag skulle Thomas være så snill å ta bilder av meg med de nye tingene på. Men selv om jeg hadde sminket meg så pent jeg kunne, hjalp det ikke da vi hadde vært ute i går OG så sovet 5 timer i natt. Det trøtte trynet kommer ikke på web

Jeg kjøpte meg dunjakke på Nordbysenteret og den gule/grå/oransje-lua mi passet fryktelig dårlig til denne lilla jakken. Jeg bestemte meg derfor for å strikke en ny lue med eget design. Tok utgangspunkt i mariusmønsteret og moods of norway-traktoren. Resultatet ble en varm, og grei lue. Men mønsteret var litt dårlig (det har jeg lov til å si fordi jeg er designer) så helt hundre prosent er den ikke. Men hvis man vil ha mønsteret er det bare å grabbe det til seg:

Jeg la opp 126 masker og strikket 2r2vr omtrent 3 cm. Så fulgte jeg mønsteret (tror ikke det går helt opp) og felte av ved å sette fire merketråder. For første maskene etter en merketråd strikket jeg to rette sammen og de to siste maskene før en merketråd strikket jeg SSK (slip slip knit, søk på youtube!). Så strikket jeg en omgang rett før jeg igjen begynte å felle. Felte totalt 8 masker per felleomgang. Dette gjorde jeg til det var omtrent 60 masker igjen og snørte det sammen.

I natt skal jeg sove som en baby.

Jeg vil vinne raw-sjokolade hos Siljesreise.com!

Besøk den meget inspirende bloggen her

Her har vi ei jente som spiser omtrentlig kun raw-food. Jeg har veldig lyst til å prøve sjokoladen hennes, så da kan det jo ikke skade å lage et slikt konkurranseinnlegg

Jeg så at iherb.com har et kit med raw-sjokolade, så det skal jeg bestille regardless og teste ut selv For det er ganske dyrt å handle inn alle disse ingrediensene og jeg orker ikke bruke 3-400 kr på noe som kan smake helt forferdelig Men et kit til 10 dollar skal jeg overleve.

Kitet finner du her

Thomas og jeg er glad i å reise en helg eller to i året til Sverige, og 2011 skal da ikke være noe unntak. Denne gangen valgte vi å dra litt lengre sør i Sverige, og førstevalget var Göteborg. Men Göteborg er over 900 000 innbyggere, og det fristet lite for Thomas å kjøre i den byen. Samtidig så vil jeg når jeg en gang skal dra til Göteborg at Liseberg skal være öppet.

Vi har ikke så mange krav når vi drar i Februar til Sverige, annet enn; et vinmonopol, et kjøpesenter eller to og et fint hotell. Og vi er veldig glade i Østersund, så vi tenkte vi skulle prøve å finne en by som hadde omtrent like mange innbyggere, og da “vant” Trollhättän med sine 46 000 innbyggere.

Et annet poeng med denne turen var jo også å teste ut den nye bilen til Thomas, men han var så bekymret for at forhjulet på bilen kommer til å ramle av, så da fikk vi låne foreldrene til Thomas sin bil.

Turen tok omtrent 4 timer med kjøring og den gikk veldig greit i grunn. Jeg er ikke så veldig glad i å sitte på som passasjer (men jeg liker enda mindre å kjøre bil, en av grunnene til at jeg ikke har sertifikat), men det var også litt godt. Jeg og Thomas har tendensen til å surfe på nett, se på film og være litt hver for oss når vi møtes, bare i samme rom, fordi vi ALLTID snakker sammen når vi er fra hverandre. Telefonsamtaler på 30-40 minutter hvor vi snakker om de samme tingene vi snakket om dagen før (“Hva hadde du til middag?” “Hva skal du gjøre nå?” “Var det tungt å stå opp?” “Hva skal du til helgen?”), men i bilen snakket vi om mye annet tull.

En naturlig pause på vei til Trollhättän var Svinesund! Vi dro til en av de mange hundre godisbutikkene de hadde der, og jeg må si jeg var imponert. I tillegg til å ha helt utrolig billig godis, så var kvaliteten skikkelig god. Mye forskjellig nidarsjokolade, fersk lakrisstenger, hvit og god sjokolade og mange forskjellige varianter (sikkert hundrevis) så var det vanskelig å begrense seg! Og hvorfor i all verden finnes ikke disse butikkene i Norge? Selv med trippelpris ville jeg heller handlet hos disse enn de kjipe greiene som finnes i norske daglivarebutikker. Nå er jeg så heldig at jeg bor rett ved Prinsen kino, så jeg handler der

Posene var enorme!! Så med et halvt kilo sukker dro vi strake veien til Trollhättän. Jeg trenger ikke solbriller i solen, mine øyne bare snerper seg sammen til to streker.

Vi bodde på hotellet First Hotel Kung Oscar, et hotell jeg så de hadde fått litt klager over 1) glassdør inn til toalettet, 2) dårlig med parkering og 3) fryktelig varmt om sommeren.

Glassdøra inntil toalettet plaget ikke oss noe særlig, men det er jo rimelig spesielt, særlig hvis jeg skulle ha reist med noen andre enn Thomas. Parkering var noe vi oppdaget dagen før vi skulle dra måtte forhåndbestilles hos hotellet. Og i Trollhättän er kun mulig å parkere en time av gangen, ellers måtte man velge parkeringshus. Så da bekymret man seg jo om hvor mye vi måtte betale for å ha med oss bil. Men i Sverige er parkering noe helt annet enn i Norge. I parkeringshuset (som tilhørte et kjøpesenter) var det gratis å parkere i helgene og det kostet i hverdagene 1 kr de første 30 min og så 6 kr i timen I nærheten av der jeg bor i Trondheim koster det 22 kr for en time og så stiger timesprisen og hvis du skal parkere i fem timer må du ut med 152 kr!

Det at det er fryktelig varmt om sommeren kan jeg helt sikkert skrive under på. Nå som det var -10 grader utendørs var det ganske varmt på rommet. Vil tippe vi hadde rundt 25 grader inne, og det var ingen muligheter for oss å bytte temperatur, men vi klager da vel ikke på 25 grader. Vi hadde jo mulighet for å ha oppe vinduene, så hotellet var ganske så flott.

Et stort pluss får de for kjøleskap på rommet, beliggenhet og at de hadde gratis solarium. Ikke verst for meg, så faktisk fikk litt farge mens jeg var på tur i februar

Lørdag (Thomas’ bursdag!) dro vi til Överby, et handleområde med 2 store kjøpesenter, elkjøp, 2 digre matbutikker, McDonalds, bensinstasjoner og Max Hamburgare, så der var det litt av et utvalg. Første butikken vi dro innom var en baby- og barneutstyrsbutikk med et rikt utvalg av allslags babyutstyr. Så hvorfor i all verden dro vi innom denne butikken? Vi var nysgjerrige på hva slikt barneutstyr egentlig koster, og det er DYRT! 6-7000 for ei vogn og 2-300 kr for noe plastikkmannskit som de kaller leker. Som Thomas sa :”Ja, hvis man vil tjene penger som elektroingeniør er det jo bare å begynne å produsere barneleker”. Råbillig elektronikk i noe grelle plastikkfigurer skal de ha 700 kr for..

Så vi dro videre og prøvde å se på litt klær og ordentlig elektronikk Men vi fant egentlig ingenting utenom en råååsa adidasjakke til meg selv, klær og sko til Thomas og vi var egentlig begge litt skuffet. Elektronikk i Sverige er jo mye dyrere enn i Norge og jeg visste vel ikke helt hva jeg lette etter til meg selv.

Vi spiste en herlig pizza på ene senteret (etage), men det beste med pizzaen var dressingen de hadde til. En herlig kebablignende dressing, og vi ble så mett at vi droppet middagen den dagen

Dette bildet tok jeg på en dyrebutikk mens jeg ventet på Thomas. Ellers tok jeg ikke noe særlig bilder denne helgen og vi gjorde vel egentlig ikke så veldig mye interessant. Vi tok litt sol, vi slappet av på hotellrommet med cava og smågodt mens vi så på melodifestivalen. Det var godt å bare være oss to og slappe av på hotellrommet.

På søndagen dro vi innom nordbysenteret på svinesund og OMG! Der var det mye nordmenn og mye bra butikker. Jeg fikk meg ei ny og deilig dunjakke på salg (når jeg kom til Norge så jeg at jeg har vel betalt 300 kr mindre enn i norske nettbutikker så helt det store salget var det vel ikke) og de hadde iittala outlet, så jeg fikk meg telysestaker til 1/4 av prisen i Norge og en løper til 20 svenske kroner.

Det var en meget fin helgetur og selv om vi ikke dro på museum, eller fikk sett så veldig mye severdigheter, fikk vi opplevd endel situasjoner og det er herlig å dra på opplevelser sammen som et par! Trollhättän anbefales, selv om det for andre kan det vel kanskje bli litt kjedelig.

Jeg og Marte dro på kino i går. Hun ville se “Jeg Reiser Alene”, og jeg må innrømme at det ville jeg også. Jeg likte veldig godt filmen og boken “Mannen som elsket Yngve”, men har beklagelig ikke lest de andre bøkene om Jarle Klepp. Men jeg kunne nå se denne filmen likevel. Filmen handler om Jarle Klepp, en 25 år gammel litteraturstudent som får et brev i posten om at han har en syv år gammel datter fra en one-night-stand i 1989.

Jeg likte filmen svært godt, det var skikkelig nittitallspreg over den og da sangen Common People av Pulp ble spilt i bakgrunnen ved en gjemsel-lek, begynte tankene å vandre. Det at filmen handlet om at noen plutselig får en uventet datter sammen med at jeg var på babybesøk i går tenkte jeg over mitt og Thomas’ liv og fremtid sammen.

Nyttårsforsettet mitt for 2011 er at jeg ikke skal drikke mindre enn det jeg gjorde i 2010. En familieforøkelse passer dårlig inn i dette nyttårsforsettet og morsinstinktet har tydeligvis ikke tatt over min kropp. Jeg blir ikke verpesyk av å se babyer, selv om jeg synes at de er uendelig søte og det må være fantastisk å få lov til å vise verdenen til sitt eget avkom.

Nei, jeg elsker å sove lenge, jeg har i en alder av 23 fremdeles kviser og annet ungdomsdritt jeg vil bli kvitt, jeg har enda ikke lappen, jeg har heller ikke eid min egen leilighet, jeg og Thomas har en halv million i lån, jeg har nettopp lært å strikke, jeg vil reise på harry sydenturer, jeg vil feste og ha det gøy. Jeg vil reise på helgeturer med Thomas hvor vi kan bruke mye penger på oss selv og spise på fancy restauranter (selv om vi aldri gjør det) uten å få dårlig samvittighet over egen økonomi. Jeg vil pusse opp en leilighet i psykadelliske farger med mye glasspynt og teknologi som ikke tåler en unges berøringer.

Men den dagen vi bestemmer oss for å bli foreldre, da kommer vi til å få barn som vi kommer til å bli uendelig glad i og helt sikkert bli en av dem som ikke riktig så meningen med livet før vi fikk barn. Men akkurat nå skal vi feire vår barnefrie tilværelse med å dra til Sverige for en helg og bare drikke mye god svensk sprit og bruke en tusenlapp eller to på en bukse og spise en diger biff på kvelden og tenke kun på oss selv.

Jeg er i live, og har det flott. Siden er neglisjert fordi jeg ikke eier inspirasjon til å ta i kameraet mitt engang. Jeg skylder på mørketiden og at bildetaking faktisk tar litt _tid_

Og jeg har fått meg en ny og herlig hobby, nemlig strikking. Det er så herlig i denne mørketida å bare sette seg ned med noe på tv (kan være hva som helst, men jeg foretrekker en amerikansk serie eller kanskje en grei film som jeg har sett før) og strikke mønsterstrikk.

Har også fått en slik fancy smarttelefon, nemlig en HTC Desire. Den kan jeg linke til flickr, så da måtte jeg skaffe meg en flickr-konto slik at jeg enkelt kan laste opp bilder

Og for strikkeentusiaster må jeg anbefale ravelry, en strikke- og hekleside med tusenvis av mennesker, oppskrifter og garntyper. Her kan folk legge ut sine egne strikkeplagg/prosjekter å linke dem til oppskriftene og garntypen de har brukt, som gir folk mye inspirasjon. Jeg har lagt ut prognosen på marius-luen min så jeg håper på å bli ferdig med i løpet av morgendagen. Kanskje jeg finner frem den svindyre kameraet mitt og tar litt bedre bilder enn det Desire’n klarer en januarkveld.

Ravelry

Flickr

I begynnelsen av november søkte jeg rundt på nyttårsfester i Oslo fordi jeg ville ha en morsom og annerledes nyttårsfeiring. Nyttårscruiset fra DFDS med en voldsom nyttårsmeny hørtes helt fantastisk ut og vi booket reise. Truls og Anders dro også, og to venninner til Anders og vi var da seks unge folk som dro på tur sammen. Og jeg tror vi skal være ganske glade for det i ettertid, for nyttårscruise fra dfds var en merkelig greie.

Turen startet veldig bra, og vi fikk utsikt til operaen fra vår lugar (bilde tatt gjennom et meget skittent vindu) og vi var fornøyd med lokasjonen til lugaren. Thomas og jeg ble litt skeptisk da vi var i fergekø da det virket som vi dro ned gjennomsnittsalderen betraktelig. Men noen unge folk var det da også på dette cruiset?

Førsteinntrykket av selve båten var litt så-som-så. Fellesarealene var ikke store, og den mest severdingsmessige å se på inne i båten var denne globusen (som man såvidt skimter) som stod i 7. etasje. Vi var tidlig ute og bestilte en irish coffee før vi i det hele tatt hadde forlatt land.

På lugaren hadde vi to enkeltsenger, et bad med en dusj og et lite kontorområde. Vi tilbrang ganske lite tid der inne og var mest i ulike barer og restauranter. Vi hadde bestilt tidlig bord (klokken 18) og selv om vi var sultne tror jeg vi skulle valgt en senere reserving. Det var buffèt, og folk var helt gærne. Kø i 5-6 minutter for å få seg en tallerken, fulle usjarmende 50-åringer som snek seg inn i køen for å få fløtegratinerte poteter og maten smakte sånn passe. Men stort pluss for softismaskin!

Den første kvelden var jeg ganske dårlig og bestemte meg for å heller lade meg opp til nyttårsaften enn å være fullsjuk to dager på rad. Klokken elleve var jeg derfor i seng og klar for å våkne opp i København.

I København rakk vi ikke så mye, for vi var der bare i 5-6 timer. Men jeg fikk mersmak av byen og særlig shoppingsenteret magasin(et), hvor de billige merkene var mikset sammen med de dyre. Etter å ha prøvd 12 forskjellige støvletter som jeg trenger til skjørt, bestemte jeg meg for å gi opp støvletter og heller kjøpe meg sko med kilehæler. Etter shoppingturen dro vi å så på slottet og slottsparken i København.

Slottet var stusselig i størrelse, men med flott arkitektur, og det var interessant å se de danske gardistene versus de norske, særlig siden Thomas har vært gardist. (Var kanskje han som var mest interessert også).

Etterpå gikk vi på cafe og drakk vanilla latte grande, en herlig kaffedrikk med mild vaniljesmak. Vi satt der i en halvtime før Truls ringte og spurte vi var klar for å dra avgårde til båten. Det var vi ikke, men Truls kunne informere om det skulle gå gratisbuss hver hele og halve time, så vi gjorde oss klar til å rekke neste buss.

Ved bussholdeplassen var det usedvanlig fullt av nordmenn, særlig damer og menn i 50- og 60-årene som så ut til å hadde stått der en stund. Samtidig fikk jeg melding fra Truls om at bussen var ville tilstander og de hadde bestemt seg for å ta taxi. Thomas og jeg tenkte vi skulle nå gi den bussen en sjanse hvertfall. Et par minutter etter vår ankomst til bussholdeplassen kom det 15 nordmenn i røde plastikk-cowboyhatter som også skulle rekke fergen.

Da begynte skepsisen å komme, og en dansk buss som går til fergene kom. Den kunne ikke vi ta, fordi vi hadde ikke danske kontanter og måtte vente til vår buss kom. Buss i København koster omtrent 25 kroner, så var ikke prisen det skulle stå på. De 15 nordmennene med røde cowboyhatter gikk inn på bussen men kom fort ut igjen og sjefscowboyen brøt ut: “Nei, gidde faen med ikke betale når det kommer en gratis buss!!!!!!!!!”.

Da gav vi opp bussprosjektet ettersom det kom bare flere og flere nordmenn, men det kom aldri noe buss. Vi bestemte oss for taxi og for under en hundrelapp var vi trykk fremme til fergekaia.

På båten hang det pynt OVERALT. Det så ut som et grand prix-party hadde sprengtes inne i Pearl Of Scandinavia og Abbas “Happy New Year” gikk i loop over høytaleranlegget. Før middag hadde vi allerede drukket 2 øl hver og en halv flaske Martini Asti og vi var godt i gang sammen med de 1 000 andre på nyttårsopplegget.

Ved nyttårsmenyen fikk alle utdelt hver sin hatt og jeg tror aldri jeg har sett eller noengang kommer til å se så mange mennesker gå rundt i disse nyttårshattene på en gang.

Middagen var grei, men for meg å få en terte stor som en eggeplomme, eller kjøttstykke mindre enn en kjøttbolle og at en dråpe med saus skal telle som et eget innslag på en meny litt meningsløst. Og kelnerne gikk rundt og helte oppi vin i glasset ettersom det begynte å nærme seg halvtomt. Jada, ikke rart jeg ble bedugget lenge før rett nr 3 var på vei.

Ved desserten hadde jeg fått nok alkohol og med bølgene som skipet brøt seg gjennom klarte ikke kroppen min tanke på alkohol. Så fra halv ni og til halv tolv drakk jeg fanta på hotellrommet før vi gikk ned i baren.

På slaget tolv sto jeg og Thomas omtrent alene på dansegulvet til et polsk liveband som sang klassikere fra de fire siste tiår, og kysset oss inn i året 2011 mens jeg proklamerte: “Thomas, dette kommer til å være den mest absurde nyttårsaftenen noensinne!”. I en bar fyllt opp med metallisk pynt og med 200 mennesker som gikk rundt i slike partyhatter og hadde drukket minst 3 liter rødvin hver, slo det oss at dette er ikke en hverdagslig nyttårsaften. Vi fikk kransekake og nattmat før vi dro ned på diskoteket.

Diskoteket var tragiske greier og ble etterhvert en røykebule. De spilte dansk hiphop og ved klokken halv tre slo plutselig en storm inn. Skipet gikk alle retninger og vi hadde plutselig problemer med å sitte i ro. Da fant vi ut at nyttårsaften 2010/11 var over og det tok oss kun 20 minutter å gå opp 3 trapper og komme oss inn på rommet. På lugaren var det helt forferdelig å ligge i de køyene og magen og hodet byttet plass flere ganger i minuttet.

Det å våkne opp etter 8 timers drikking og 4 timers søvn på en båt er ikke optimalt. Etter ha fergen var lagt innpå kai dro vi til Burger King og drakk en milkshake med kortspill i et par timer før vi dro tilbake til Drammen.

Om vi vil anbefale nyttårscruiset er vi litt usikre på. Det var jo et spenstig opplegg og på selve nyttårsaften brukte jeg kun 70 kr på drikke og resten fikk vi servert av båten. Men vi hadde sett for oss litt mer partybåt for folk på vår alder og cruiset ble litt preget av aldersforskjellen. Men vi har opplevd MYE på kun 2 dager som vi kommer til å huske i mange år fremover. København gav også mersmak og dit kommer vi til å reise i 2011!

Nå sitter jeg i Drammen og om få timer skal jeg og kjæresten avgårde på nyttårscruise. Jeg har de ti siste dagene vært på Fauske, og jeg savner familien og plassen allerede. Jeg trodde jeg kom til å ta endel bilder, oppdatere bloggen og jeg har jo et nytt design på trappene, men PCen har omtrent ikke vært på. Det er godt å ta seg litt pc-fri i blant. Bilder er jo også umulig å ta fordi det er omtrent ikke dagslys der oppe i nord. Og den innebygde blitzen på kameraet imponerer meg ikke.

Mats fikk for seg at vi måtte pynte pepperkakehus. Pepperkakehus, non-stop og seigdamer ble kjøpt inn og for første gang noensinne hadde vi et pepperkakehus. Til neste år skal jeg lage det fra bunnen av, var jo elendig konstruksjon på det vi kjøpte til 29,50.

Pappa slo til med edelgran for første gang, og treet var mye finere enn det jeg hadde regnet med. Litt trist er det, fordi jeg likte de trærne hvor vi måtte skjule en av sidene fordi der var det ingen grener. Men treet ble da vakkert i år.

I år kom også Thomas for første gang. Herlig å hatt noen fridager sammen med ham. Jeg tror han var fornøyd med årets julefeiring, særlig fordi pappa hadde kjøpt ny 55-tommers led3d-tv nede i kjellerstuen.

Til jul fikk jeg mye fint, kan ikke tro at folk har så stor giverglede til meg. Men nå er vi som sagt i Drammen og få timer legger vi turen mot Oslo og igjen København. Jeg gleder meg til nyttårscruise og til å tilbringe noen få timer i København

Slik ser mitt kjøleskap ut. 3 flaxkalendere fra mamma, Line og Thomas som jeg skraper hver morgen. Har så langt vunnet 30 kr på Thomas sin kalender, imponerende!

Problemet med å vinne på en av kalenderne er at jeg blir helt naiv når det kommer til de to andre. To ganger nå har jeg skrapt sammen 3 like beløp og er da derfor overbevist om at hver gang jeg får to like beløp så skal jeg vinne.

Så når jeg har skrapt 1000, 10 000 eller 50 000 x 2 på en av disse små rutene så står jeg bare og venter på at det siste beløpet skal dukke opp på neste kolonne. Men det skjer jo aldri? Jeg er derimot OVERBEVIST om at en av disse kalenderne inneholder minst 10 000 kroner.

På den ene kalenderen har jeg nå 3/8 stjerner og åtte stjerner gir 1 000 kroner. 1000 er da vel ikke så usannsynlig å vinne? Hva skal jeg da med 1 000 kroner, dekker jo så vidt halve strømregningen for 1 måned i dette fantastiske fylket..

Jeg måtte forresten slutte å spille Lotto da jeg var overbevist om at jeg hver lørdag kom til å få 7 rette. Skuffelsen ble alltid så stor at resten av kvelden var ødelagt og drømmene mine om å få et passivt-funkis hus i betong og glass ikke kommer til å bli realisert med det første.

I adventstiden blir det visstnok nye trender hele tiden. Det hotteste av det hotteste innenfor adventstaken for tiden er hvite tykke kubbelys med påklistrede tall på. Hvitt er blitt den nye adventsfargen og det bølgen kaster jeg meg på, særlig når jeg har mange hvite lys i skapet.

Adventsstaken kjøpte jeg for en femmer på et loppemarked og jeg fikk de fine lyspyntringene med på kjøpet. Jeg ordnet i stand en enkel adventsfrokost med kokt egg, kaviar, nystekte rundstykker, julemelk og adventsstaken min. Line kommenterte med at jeg må jo spraylakkere lysestaken så blir den riktig så smekker. Men i hvilken farge da?

Line : “Svart selvfølgelig”

Jada, da blir den jo ikke seende ut som et hvilket som helst Black-Design produkt!! Nei, jeg tror jeg skal dra på jobb og kjøpe turkis eller kanskje mosegrønn, den skal hvertfall ikke bli svart!

Men jeg skjønner hvorfor kubbelys er blitt populært. Disse pinglelysene brenner jo opp på kun få timer. Og meg med min fine plastjuleræl som er tredd ned på lysene må virkelig passe på underveis.

Mitt lekre adventsvindu. Og så koselig med ordene i advent i bakgrunnen da gitt I fjor lyste dette ordet hele året, men heldigvis har pærene gått i år så jeg får kun se ordet i dagslys.

Papirstjerner er visst også noe som har tatt over adventstjernemarkedet og jeg synes den store røde jeg kjøpte på jobb dekorerer vinduet i stua veldig så fint. I dag byttet jeg ut gaffatapen med en krok slik at det totale visuelle inntrykket blir riktig så pent.

Mer julepynt enn dette orker jeg ikke stelle i stand i leiligheten. Men da er det koselig at jeg har fått 3 flaxkalendere i år! En fra mamma, en fra Line og en fra Thomas. Er godt å vite at folk tenker på meg selv om jeg er her ganske så alene. Det setter jeg stooor pris på.

Etter 10 timer på jobb og rett på fest i nye sko fra H&M! Imponerende og formen ble meget fin! Var hyggelig å dra på en ordentlig fest forrige helg, og neste helg skal man på fest igjen med den samme gjengen + noen flere, for da er det julebord med jobben.

Denne helgen er Line på besøk og vi har vært og handlet julegaver, men mest julegaver til oss selv. Ja, jeg er midt i eksamensperioden og hver lørdag har jeg tatt meg fri… Jeg er nok ikke en slik superstudent som *alle* andre, men jeg får karakterene jeg er fornøyd med. Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere, for en gang hver andre uke er pinlig pinlig pinlig.

Han sitter på flybussen og er snart fremme hos meg igjen. Om en snau halvtime skal jeg ut i -10 grader og møte ham på flybussen klokken et på fredags natt. I morgen skal jeg ta meg fullstendig fri fra eksamenslesing og bare rett og slett kose meg. Får bare prøve å fortrenge det at jeg skal ha muntlig eksamen på torsdag.

I dag ble Aleksander 2 år gammel Helt utrolig hvor fort tiden går, og denne gutten har nok endevendt hele slekten da han kom inn i våre liv. Hver gang jeg ringer hjem får jeg høre siste nytt om Aleksander. Herlig at en liten skapning kan skape så mye glede hos andre. Gleder meg til å treffe ham igjen til jul!

Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?
Er du ansett som en kjedelig kujon,
fordi du stort sett ikke gidder å bade?
Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

At man klarer å gå ut i -6 grader mens det er 15 grader inne i leiligheten selv om man har på full effekt på ovnene og man bare ser at studielånet brenner opp for at Kong Vinter har kommet til byen og fremdeles glede seg over det, er for meg et mysterium. Ja, det er herlig å sitte under pledd med mange stearinlys rundt seg og glede seg over at man ikke blir sett som unaturlig for at man ikke sitter ute i timesvis når solen viser seg på himmelen. Men dette er bare herlig i 3-4 uker, ikke 3-4 måneder.

Hver dag fra nå blir det kaldere, mørkere og glattere før mars kommer og varmer landet opp igjen. Heldigvis kommer julen som et stort lyspunkt med gløgg, julemat, filmer på tv og mye familie, så helt trasig er det jo ikke. Men før den tid har man jo 3 eksamener og en prosjektoppgave som skal innleveres. Jeg bor mutters alene i mørketida og i slutten av november mister jeg alle tv-kanalene. Ja, livet er herlig dere

Så jeg tror ikke jeg er den eneste som finner frem gamle bilder fra sommeren og lengter tilbake til dagene hvor man ble svett av å tenke på å nærme seg utendørs. Ja, for her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tida….

Men for å ikke være helt trist og melankolsk finnes det jo noen lyspunkt ved vinteren:

Og jeg har enda et lystpunkt, jeg og Thomas skal på Nyttårscruise!

Jeg er i Drammen i helgen, etter å ha ikke sett Thomas på tre uker. Er herlig å være oss igjen, istedenfor to personer som lever hvert sitt liv i to forskjellige byer og snakkes litt på telefon. I Juni er dette “marerittet” vårt over og vi gleder oss stort! Men først, får vi møtes rundt andre/tredje helg og kose oss mest mulig da.

Thomas har fått seg jobb i Kongsberg og prøver å selge byen til meg. I går tok han med meg slik at vi kunne se oss litt rundt og kanskje bli frelst på Jonas B. Jeg fikk omvisning på jobben hans, jeg fikk sett elven og dens brusing, har gått rundt og kikket på Stortorvet (over 75 butikker!!) og spist en grei pizza på Jonas B.

Jeg fikk et godt inntrykk av Kongsberg, men så ikke noen direkte fine plasser der jeg kunne tenkt meg til å bo. Jeg vil helst ha litt utsikt, og da mener jeg ikke fjell- og havutsikt, men bare NOE å se på og helst ikke rett inn i naboens hage . Men det får vi ta en annen gang, jeg likte hvertfall sentrum, minnet meg veldig om Fauske .

Pulten full av papirer, cola zero på bordet og tjafsehår. Når er dette bildet egentlig tatt? Joda, 24.05.10, midt i eksamensperioden i slutten av fjerdeåret.

Lite skulle jeg vite at femteåret føles ut som en eviglang eksamensperiode… Dette bildet kunne like gjerne ha vært tatt i dag, sånn bortsett fra at det er ingen som snikfotografer mitt oppgitte uttrykk lengre.

Men i morgen kommer mamma og tar en ukes oppvask og sikkert en måneds klesvask mens hun klager over min dårlige vindusvask. Ja, det er bare å gjenta suksessen:

Ja, det er nå man ønsker at man fulgte litt bedre med i IT GK og Matte 4!! Driver med formelregning av en annen verden for tiden i prosjektet mitt på høsten. Og det hjelper heller ikke at jeg er superhelt på ettermiddagen….. Og med superhelt mener jeg selvfølgelig at jeg jobber på Byggmakker Livet mitt er lite interessant for tiden så jeg vil komme sterkere tilbake..

Maria fortalte meg da hun flyttet sammen med Martin at det var herlig å ha et eget rom man skulle sove på. Jeg bodde da på en 10 m^2 hybel og hadde hele livet mitt inne i et kott, så jeg kunne ikke helt sette meg inn i hennes situasjon. Men nå går jeg jo inn i mitt andre år som samboer så jeg har også levd med et eget rom jeg bare sover i.

For meg virker det så bortkastet å ha et rom man bare skal sove på. Selv om vi tilbringer 7-9 timer der inne hver dag, så er det rom som unngåes resten av dagen. Derfor er det alltid rotete på soverommet og rommet støver ganske så ned.

Så da fikk jeg den geniale ideen om å flytte pulten inn på soverommet. Det gjorde vi i går og jeg digger løsningen allerede. Ettersom jeg ikke fikk lesesalplass på skolen (jada, jeg går femteåret!!!!!) er det ganske herlig å få være i fred her inne på soverommet. Og blir jeg lei, så er det bare å sove et par tenketimer i sengen.. Nå kan Thomas krige så mye han vil i stuen, eller se helspekkede actionfilmer uten at jeg irriterer meg grønn over støynivået

Følg min blogg med bloglovin

Jeg tilbringer alle kveldene for tiden på jobb. Hver dag denne uken og fredag/lørdag i forrige uke og jeg skal på jobb igjen i kveld. I morgen og fredag har jeg fri og har planer om å få gjennomført litt mer skolearbeid

Det å jobbe til halv ti hver kveld kan bli noe ensformig, men det er godt å tjene litt ekstra penger ved siden av studiet. Thomas har også fått seg jobb (gratulerer!!), så endelig kan vi begynne å bruke litt ekstra penger igjen Trine flytter inn i leiligheten på lørdag, jeg gleder meg!!

I sommer, da jeg var “arbeidsledig” og fattig, fant jeg ut at jeg kunne pusse opp en ny settekasse. Mamma tok med seg en settekasse sørover før de dro til syden og jeg satte i gang.

Den forrige settekassen var en ganske liten og beskjeden settekasse, og den kledde jeg med papir fra IKEA med et skikkelig billiglim fra Panduro. Denne gangen ville jeg bruke tapet som jeg hadde bestilt billig fra internett. Denne nettsiden selger prøver til 0,50 euro og da får man tapetprøver som er litt mindre enn en A4-side. Frakten er billig og jeg tror jeg fikk rundt 13-14 prøver inkludert frakt for under 100 kroner.

Denne settekassen var kjempediger og med kork i bunnen fikk jeg ikke tegnet opp bitene på forhånd så det tok meg en uke å gjøre kassen ferdig (mest fordi jeg var lat). Jeg malte den hvit, og det tok 4-5 strøk før jeg ble fornøyd.

Jeg ble inspirert av et par kopper vi fikk fra mora til Thomas, og bestemte meg for å gjøre kassen sort/hvit. Jeg synes den er riktig så lekker, så jeg satte meg på bakbena da mamma ville ha den med nordover igjen. Jeg vet hvordan rom den blir å henge på, et nittitallsrom som ble tapetsert med en rød og gul tapet med en bord i mellom. At min fine settekasse skal støve ned på det rotrommet nekter jeg! Så hvis mamma pusser opp rommet og maler veggene hvite, så skal hun få settekassen sin tilbake

Den får i mellomtiden stå i vinduskarmen her i Trondheim.

23-09-2010
Mobilen til Thomas ringte 04.30 og han dro avgårde 05.30. To timer senere slepte jeg meg ut av sengen og gikk på skolen for å gjøre litt research på min prosjektoppgave. Rundt klokken fire dro jeg hjem og satt apatisk i sofaen og så på How I Met Your Mother. Kjempetrøtt og gledet meg sinnsykt til å sove lenge neste dag. Klokken halv åtte fikk jeg melding fra sjefen som ville jobbe på fredag. Greit nok, men så fikk jeg en ny melding om å jobbe tidlig. Greit nok igjen, og da fikk jeg beskjed om å møte opp 06.45 på jobb. La meg klokken ni, fikk ikke sove før halv elleve.

24-09-2010
Klokken ringte 05.30, jeg lærte at ingenting fornuftig går på TV før God Morgen Norge begynner. Jeg hadde goooood tid, til jeg plutselig oppdaget at klokken var 06.15!! Løpte til bussen og misset den med et minutt. Måtte stå 12 minutter på bussholdeplassen før neste buss kom. Merket at jeg faktisk sto ute før sola hadde stått opp. Kaffe og sjokoladebolle på jobb og jeg var klar for å sette opp en hel vegg med lyspærer.

Klokken er nå 18.33 og jeg fikk ikke sove middagshvil (selv om jeg prøvde). Jeg er en lettere zombie, men faktisk ikke så fryktelig trøtt. Overlykkelig over at i morgen kan jeg sove til 08.30, og lengter litt til sommeren igjen.

Så Thomas er nå i Vardø. Jeg er ikke irritert over at han er borte fra meg, men fordi han nå har vært lengre nord enn meg Jeg som er nordlendingen har ikke vært lengre nord enn Tromsø, men nå har Thomas vært helt i Vardø! Det er nesten som man kan se nordpolen derfra.

Og mens jeg venter på telefon om hvordan dagen i Finnmark har vært, ser jeg gjennom gamle bilder på Pcen. Jeg kom over albumet fra sirkus merano på Fauske. Jeg tok 150 bilder, veldig mange dårlige, men et par jeg også er fornøyde med. Det er veldig gøy å redigere egne bilder, men det er veldig vanskelig også. Mitt fotografiske øye trenger trening.

Ellers er det bare gode nyheter ute og går i Trondheim. Jeg gleder meg til Thomas kommer fra Vardø i morgen kveld så vi kan feire med sesamburger Jeg har også fått meg en ny hobby, håper jeg orker å ta noen bilder av den snart og vise frem